Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen …

Ordskifte og/eller samtale bør fylgja foredraget der det høver.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller etter innledninger ved elever eller lærer.

IX. Plan for g. skoleår.

Diskuter om Norge har mest tilknytning til det européiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Etter levendegjøringen av stoffet er det viktig å gi plass for samtalen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- diskusjon, spontan og forberedt

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Slike aktiviteter kan bli utgangspunkt for drøfting av viktige kultur- og samfunnsspørsmål.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og møte konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om sentrale samfunnsspørsmål og utvikle evnen til kritisk tenkning utvikle gode arbeidsvaner og kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder i praktisk feltarbeid for å …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke datanett til kontakt med elevar i andre nordiske land, vere med i diskusjonsgrupper.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal øve opp evnen til kritisk tenkning gjennom kritisk arbeid med tekster og medier, og de skal lære seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner