Diskusjon og samtale som arbeidsform

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › MÅL.

På elle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive te le opplæring på.

NORSK. › MÅL.

Samtale om felles opplevelser som fåes gjennom studium av tekst, bilder eller direkte iakttagelser, er en aktuell arbeidsmåte på alle klassetrinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Ivreren må ikke til stadighet bryte inn, men må holde oye med elevene og prove å få alle plassert sføk at de får lyst til å ta del i samtalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norskundervisningen.

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisering og andre samvirkeformer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter levendegjoringen av stoffet er det viktig å gi plass for santalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i ssmtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig' a samtale om situasjonen.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Spørsmål og samtale.

Mindre grupper - for tilleggsundervisning, repetisjon, leseøving, samtale, veiledning og elevsamarbeid.

Elevene bør aktiviseres i frie samtaler i tilknytning til opplevelser og iakttagelser fra dagliglivet.

De må få drøfte aktuelle problemer som ligger dem på hjertet, men læreren bør også gi oppgaver som krever at de på forhånd studerer et

Det er viktig at elevene trekkes med i diskusjon og aktiv meningsutveksling om de spørsmål det gjelder.

I klasse og skolesamfunnet er det en rekke oppgaver som kan drøftes og løses gjennom aktivt samarbeid.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få muligheter til fritt § kunne drofte en sak og komme med sporsmål og motargumenter.

Diskusjon og samtale bør være en arbeidsform i samfunnsfag på alle klassetrinn.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Sporsmål som elevene er opptatt av, emner som de arbeider med bor bli gjenstand for drifting i klassen.

Samtalen må legges opp og ledes slik at den stimulerer til ettertanke, oppøver evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Norskopplæringen tar til led enkle samtaler med barna om ting de har opplevd og som interessererjdem.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En trekker nå eleven mer aktivt inn i samtaler om opplevelser de har hatt, eller ting som er knyttettil undervisningsstoffet.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

En fortsetter med samtaler og diskusjoner med innhold fra skolearbeidet, elevenes opplevelser eller fra boker og radioprogrammer som har vakt interesse.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a). Samtaler. En øker nå kravet til sammenhengende muntlig framstilling (greie ut om et kjent emne, f. eks. et klassebesøk, en bok, et radioprogram, en ekskursjon). Det legges vekt på god diskusjonsteknikk. b). Lesing. Elevene trenes ytterligere i "moderat kortskrift". En bør stimulere elevene i fritidslesing og gjøre dem godt kjent med skolens bibliotek. c). Skriving. Stiler skrives, dels i …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

Sette opp et garn i klassen og la fisken "sette seg fast" Arbeid: Samtale om fisking og annet arbeid i den forbindelse.

4. I Geografi.

Læreren fæster Børnenes Opmerksomhed paa Naturgjenstandene omkring dem og vænner dem under Samtale om Dyr og Planter, Land og Vand, Berg og Dal, Bæk og Fos o. s. v. til at iagttage med Omhu og Nøiagtighed og opfatte de almindelige geografiske Udtryk.

4. I Geografi.

Hele Undervisningen mundtlig, og Læreren søger ved Spørgsmaal og Samtale at sikre sig, at Børnene opfatter og bevarer Indholdet.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Difor må elevane etter kvart få hjelp til å velja kva dei vil sjå og lesa, og få høve til å snakka med vaksne om det dei har sett og lese.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Elevane må få høve til å snakka om eigne medieopplevingar med ein vaksen, og få hjelp til å etterprøva dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… på det som ligg bak mediebodskapen. Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre. Dataspråk: Elevane må få syn for kva som er mogleg og ikkje mogleg innanfor informasjonsteknologien. Dei må sjå fagspråket (dataterminologien) og kommandospråket (instruksjonane til maskinen) som nyttige reiskapar, …

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, f.eks. å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

I den tidligste språkundervisningen bør en legge stor vekt på lyttetrening og samtaler med elevene om emner de er engasjert i, og språktreningen bør i stor grad knyttes til elevenes egen erfaringsverden og konkrete aktiviteter elevene tar del i på skolen.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

De emnene som trekkes inn fra andre fag, bør bearbeides i samtaler om tekster og bilder, i rollespill, sang og tegning på en slik måte at elevene kan engasjere seg i stoffet.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må få øvelse i å forstå muntlige framstillinger om faglige og andre emner tilrettelagt for deres alderstrinn, og øvelse i å delta i samtaler om emner fra dagliglivet og faglige emner (f.eks.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skulesamfunnet får dei trening i å utveksla meiningar og løysa konfliktar.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 1.-3. klasse

172 Vindauge mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, m.a. gjennom massemedia og reiser. Bruka globus og kart.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparat: Bruka enkelt handverktøy og diskutera verkemåten. Bruka elektriske apparat.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

En må drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.