Til innholdet
Diskusjon og samtale som arbeidsform
Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.
Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.
Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de
En drøfter forståelse av massekommunikasjon hver med seg.
En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.
Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren
Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.
Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.
Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.
Deltagelse og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn.
Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor
De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har
Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte og til å vurdere det andre har å si.
Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har
De bør drøfte eller indirekte noe om fordeling av makt, om roller, om rettferdighet, om forholdet mellom de to kjønn, om livssyn, etiske spørs- mål,
Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.
Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.
Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.
Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere.
En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.
Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, og øver opp evna til å lytte til og vurdere det andre har å seie.
Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.
Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.
gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål
Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.
Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.
Her øves en etter hva senderen ønsker å oppnå med det som blir sagt, skrevet eller vist fram, og drøfter hvilken virkning budskapet får på
Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei
Arbeidet med lærestoffet må gi rom for å drøfte spørsmål, verdivurdere, sammenholde og begrunne valg.
Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.
Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemediene og reiser. Bilder, glimt og kart. Eventuelt kontakt med personer i
Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium.
Vindauga mot verda: Samtale om land og tilhøve elevane kjenner, mellom anna frå massemedium og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personar i
Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.
Spekulere, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere.
Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på
