Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I de to sidste skoleaar øves børnene i skriftlig gjengivelse af en oplæst fortælling samt, om muligt, i mere selvstændig fremstilling af kjendt stof.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Naar man senere finder at kunne gaa videre og begynder at lade eleverne skrive stile af ræsonnerende art om emner, hentede fra almindelige, men høiere …

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller …

rettledning.

Til den må læreren være vel forberedt, så han vet hvad han vil samtale med barna om, hvad han vil lære dem gjennem samtalen, og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar. Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei …

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I litteraturhistorie nyttar ein lærebok. I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok. Men når ein les pensum grundigare og …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig frasering.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes.

LÆREMIDLER

5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode skrifteksempler og forslag til øvelser med rettledninger for elev og lærer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTE

Elevane må frå første stund øvast opp til å skrive gloser på ein slik måte at dei seinare kan ha nytte av glosesamlingane.

I. Muntlige bruk av språket

… :enre** eller forfatterstudi um Eller «♦) Tem«- Utvalget av litteratur må vare så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Derfor må ein arbeide spesielt med dei og innprente dei grundig både når det gjeld lyd og form.

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør leggje stor vekt på stillelesing med oppgåver som set krav til innhaldsforståing.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

5. VURDERING

Til sammen skal oppgåvene dekke alle hoveddelene i hver disiplin.

C. ARBEIDSTEKNIKK

… verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler