Ferdigheter og arbeidsmåter

For at kunne optages i en høiere Almueskole kræves, at Børnene kunne gjøre Rede for de vigtigste Fortællinger af det gamle og nye Testamente, samt Luthers Catechismus, at de kunne læse reent, skrive Sammenskrift og kjende de fire Regnemaader i hele Tal.

… og Skolesøgning skal forholdes med enkelte eensligt beliggende Bosteder, der ikke kunne indtages i den almindelige Regulering af Skolekredsene, afgjøres af Skolecommissionen med Stiftsdirectionens Approbation. Underviisningsgjenstandene i Kredsskolerne ere: a. Læsning, b. Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d. Sang, e. Skrivning, f. Regning. Naar Skolecommissionen finder, at Omstændighederne tillade det, gives …

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

For at kunne optages i en høiere Almueskole kræves, at Børnene kunne gjøre Rede for de vigtigste Fortællinger af det gamle og nye Testamente, samt Luthers Catechismus, at de kunne læse reent, skrive Sammenskrift og kjende de fire Regnemaader i hele Tal.

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

Ved den offentlige Gudstjeneste medbringer Kirkefangeren, naar han tillige er Skolelærer, et passende Antal Børn fra sin Skole til Understøttelse ved Sangen, medmindre Skolecommissionen finder, at locale eller andre Omstændigheder derfor ere til Hinder.

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

Som Lærebøger i Christendomskundskab maa kun bruges de af Kongen autoriserede.

Med Beskaffenheden af Lærebøger i de øvrige Fag samt Læsebøger og andre Læremidler har Stiftsdirectionen at føre Tilsyn.

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

I den høiere Almueskole gives en fuldstændigere Underviisning i Kredsskolens almindelige Lærefag og i saamange af efternævnte Lærefag, som hver Skoles Plan bestemmer, nemlig: Modersmaalet, Geographi, Historie, Naturkundskab, Tegning og Udmaalingslære.

.) Om han kand tydeligen underviise Børn i at læse.

… flittig ideres Chri< stendom, Lcrsen, Skriven og Reignen, og ellers …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

En nødvendig differensiering Fordi norskplanen er utformet i samsvar med disse prinsipielle synspunkter, må den få stor bredde og variasjon med tanke på lærestoff og arbeidsoppgaver. Å velge det stoff og de oppgaver som passer til den enkelte klasses og den enkelte elevs forutsetninger, vil by på atskillige vanskeligheter.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen forutsetter at elevene i stor utstrekning får læremidler som gjør det mulig for dem å arbeide selvstendig, enkeltvis eller i grupper.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen forutsetter at elevene i stor utstrekning får læremidler som gjør det mulig for dem å arbeide selvstendig, enkeltvis eller i grupper.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftforming Som allerede nevnt blir det foreslått å kalle skrivefaget skriftforming for å gi det en betegnelse som peker direkte mot selve den prosess å forme bokstaver og bygge opp en skrift som kan bli elevenes naturlige bruksskrift i skolen og senere som voksne.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… forme bokstaver og bygge opp en skrift som kan bli elevenes naturlige bruksskrift i skolen og senere som voksne. Det er grunn til å understreke at det dreier seg om et viktig læringsområde, og at det blir av større betydning jo mer arbeidet i skolen individualiseres og jo mer elevene lærer å arbeide selvstendig. Normalplanutvalget kan ikke se at de …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Normalplanutvalget kan ikke se at de forskningsresultater som foreligger gir støtte for et bestemt valg av bokstavformer, progresjon, læremidler o. 1.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planforslaget er det lagt stor vekt på at elevene helt fra begynnelsen øver inn en ledig skrift med naturlige og lette skrivebevegelser og minst mulig belastning av kroppen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kravene til riktig sittestilling, muskelbruk og avspenning er framhevet i samsvar med den oppmerksomhet skrivefaget har fått fra medisinsk hold.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Som det framgår av Normalplanutvalgets timefordelingsforslag, foreslår utvalget at skriftforming blir lagt til læreren i norsk på alle trinn.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Dette forutsetter at alle lærere får den nødvendige innsikt i skriftforming og skriftvurdering i løpet av lærerutdanningen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I vår tid stilles det særlige krav til muntlig bruk av språket, og utformingen av planen bærer preg av dette idet den gir stor plass til taleopplæring og leseopplæring.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet. Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig. Andre vil møte sidemålet bare gjennom lesning. Møte med litteraturen Opplæringen i morsmål innebærer også et møte med litteraturen. Det er ikke litteraturen som kunnskapsstoff det her er tale om. Opplevelsen av prosa og …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Opplevelsen av prosa og poesi er det viktigste i elevenes møte med morsmålets litteratur.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det blir anbefalt å bruke god tid til den forberedende leseopplæring og på de første trinn i leseundervisningen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Vurdering av informasjon I vår tid mottar ikke menneskene informasjoner bare gjennom det talte og skrevne språk. Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det betyr at trening i å bruke språket både skriftlig og muntlig i varierte situasjoner blir en betydningsfull oppgave.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I vår tid stilles det særlige krav til muntlig bruk av språket, og utformingen av planen bærer preg av dette idet den gir stor plass til taleopplæring og leseopplæring.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Å vekke elevenes interesse for god litteratur betyr at det blir en viktig oppgave å styrke elevenes selvstendighet og vurderingsevne.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen understreker at opplæringen i rettskrivning i de første skoleårene må innta en mer beskjeden plass i forhold til arbeidet med innøving av studievaner og arbeidet med fri-

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng. De formelle krav må ikke hindre elevenes utvikling av evnen til skapende språklig aktivitet. Planen understreker at opplæringen i rettskrivning i de første skoleårene må innta en mer beskjeden plass i forhold til arbeidet med innøving av studievaner og arbeidet med fri-

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

En nødvendig differensiering Fordi norskplanen er utformet i samsvar med disse prinsipielle synspunkter, må den få stor bredde og variasjon med tanke på lærestoff og arbeidsoppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Å velge det stoff og de oppgaver som passer til den enkelte klasses og den enkelte elevs forutsetninger, vil by på atskillige vanskeligheter.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

At det gjennomføres en differensiering av undervisningen, er i alle tilfeller nødvendig.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Behovet for slike læremidler vil være spesielt stort der hvor en vil gjennomføre differensieringen innenfor tilfeldig sammensatte klasser.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planen foreslås derfor en langsommere progresjon for første og annet skoleår enn i f. eks. Normalplanen av 1939.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Dette må likevel ikke bety at elever som kan gå raskere fram, blir holdt tilbake.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det kan være aktuelt å gi ekstra hjelp også til dem som ligger langt foran sine medelever.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det betyr at trening i å bruke språket både skriftlig og muntlig i varierte situasjoner blir en betydningsfull oppgave.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

De formelle krav må ikke hindre elevenes utvikling av evnen til skapende språklig aktivitet.

SAMFUNNSFAG.

stimulere dem til aktivt og ansvarsbevisst sosialt engasjement .

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Gjennom aktualiserende stoff skal skolen forsoke å aktivisere tie unge til innsats til beste både for dem selv og for samfunnet, og gi dem en positiv og byggende innstilling til 16'sningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det -internasjonale plan.