Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Udenadslæren og Foredrag af Mønsterstykker vil ikke kunne finde Sted i Gymnasiet; derimod bør Disciplene, saavidt muligt, tilholdes at bevare i sin Erindring et Udvalg af de værdifuldeste Digte, som de paa et tidligere Trin have gjennemgaaet og tilegnet sig.

IV. Literaturhistorie.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en let stil av fortællende

IV. Literaturhistorie.

Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

MÅL.

… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug. Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisning! i natursoge, geografi og soge, like eins som undervisning! i morsmål vert knytt til han.

MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

MÅL. › 6. klasse. › 1. Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet. Stille lesning og høitlesning. Større krav til flytende lesning og til forstandig gjenfortelling av innholdet. En ofrer mer tid enn før på lesning av stykker fra andre bøker. Noen dikt blir lært utenat.

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og finne rette uttrykk for tankene.

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

Gjennem skriftlige øvinger skal barna lære å for- telle det de har sett og oplevd. Barna må derfor begynne med små stiler så snart de kan skrive.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og rein uttale av s og r. 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både hovedmålet og sidemålet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

Læreren må nytte alle høve til å lære elevene å bruke oppslagsbøker og kildemateriale av forskjellig slag på en fornuftig og forsvarlig måte.

8 Iblant bør hele klassen ha stillelesing med samme lesebokstoff.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

EVALUERING

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.

VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid. Eit avslutta arbeid må vurderast snarast mogeleg.

5. VURDERING

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en tid i forveien og studerer den på egen hånd.

Mål

Studieteknikk skal kome inn i arbeidet på ein naturleg måte og ikkje vere ein eigen fagdisiplin.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også lokallitteratur, og passende bildestoff.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… modeller og arbeidsmetoder som er sentrale i samfunnsfagene kunne drøfte samfunnsspørsmål ut fra ulike politiske, økologiske, kulturelle, økonomiske og etiske perspektiver utvikle evne til å se og formulere problemstillinger og kunne finne og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Dei skal lære å sjå at skriving er ein veg inn til forståing, oppleving og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke medium til å formidle tekstar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer.

Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning

- drøfte hvorfor kritisk tenkning er sentralt innenfor historieforskning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 5., 6. og 7. trinn når de utforsker og viser forståelse av sammenhenger mellom historie, geografi og samfunnskunnskap.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i politikk og menneskerettigheter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål