Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og rein uttale av s og r. 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa.✓ Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høyer, på det alderssteget borna er.

111. Norsk. › I. Mål.

Borna må bg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.✓

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk✓ ja den etiske sansen deira.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.✓

Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290—380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver✓

V. Soge. › 111. Rettleiing.

84 4 3) A teikna reiskap og andre ting, litt grafisk framsyning 4) A fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.✓

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert✓ dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.✓

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver, og høgtlesing.✓

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal✓ læra lesa betre.

111. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt,✓ slik at ein t.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.✓

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta …

Stillelesing:² 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i✓ songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har✓ gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.✓

111. Norsk. › I. Mål.

… emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei,✓ 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att …

En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling,

111. Norsk. › I. Mål.

… og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

111. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Orda set ein saman med ljodering, ikkje med staving.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

1. Lesing. a) Lesefart. Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. Serleg høveleg for …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

4. Inga bok må brukast dersom: a) typane er for små, b) storleiken på boka er uhendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c) roma mellom linene for små, d) papiret er gjennomskinleg, eller det kastar ljoset for sterkt tilbake.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der det tener til å klara opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag 6g.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 60 og den tysk-franske krig.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;!

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver. Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.