Læreplanatlas

Lærermodellering emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834?–18891889?–1922N22?1922–1939N39?1939–1974M74?1974–1987M87?1987–1997L97?1997–2006LK06?2006–2020LK202020–
N25?1925–19391947?L60?1960–1971M71?1971–1974M85?1985–1987R94?1994–2006

Middelskole og realskole

1858?–18851885?–18971897?–19111911?–19211921?–19251925?–19501950?–19641964?–1973

Gymnas og videregående

1805?–18581858?–18851885?–18971899?–19111911?–19501950?–19641964?–19731973?–1976R76?1976–1994R94?1994–2006LK06?2006–2020LK202020–
1916?–1950Øk. gymnas 1964?1964–1973
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)
«For de mindre børn bør han altid læse fore, for de ældre de vanskeligere stykker, navnlig digte.»
Norsks. 11 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Derfor vil det være godt, at læreren, naar han har rettet elevernes arbeider, giver dem en af ham selv udarbeidet besvarelse af samme opgave til»
Norsk
1911Gymnasiet (1911)
«I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.»
Norsks. 67 NB
1911Middelskolen (1911)
«Før et digt saaledes gjennemgaaes, bør læreren selv læse det op for elevene, og efterat det er gjennemgaat,»
Norsks. 57 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«3. Læreren leser stykket av og til.»
Norsks. 17 NB · 1922
«Læreren forteller eventyr og annet morsonit, og barna gir det igjen, så godt de kan.»
Norsks. 16 NB · 1922
«Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.»
Norsks. 12 NB · 1922
1925Middelskolen (1925)
«Før et dikt således gjennemgåes, bør læreren seiv lese det op for elevene, og efterat det er gjennemgått, bør det foredras i sin sammenheng av»
Norsks. 8 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimcn.»
✓ 		Norsk
s. 60 NB · 1939
s. 56 NB · 1964
«Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp.»
Norsks. 59 NB · 1957
«Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.»
Norsks. 60 NB · 1948
Alle 5 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.»
Norsks. 88 NB · 1960
«Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f.»
Norsks. 79 NB · 1960
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.»
Norsks. 110 NB
«Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.»
Norsks. 110 NB
«I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.»
Norsks. 110 NB
Alle 8 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift. I dei tre første skoleåra bør»
Norsk
s. 114 NB · 1980
s. 114 NB · 1974
«Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si»
Norsks. 103 NB · 1974
«Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.»
Norsks. 114 NB · 1974
Alle 15 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.»
Norsks. 113 NB · 1986
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87
«Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.»
Norsks. 133 NB · 1991

Beslektet