Skriftlig tekstskaping emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

13 Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner, som ikke kan forudsættes at have faaet ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

IV. Literaturhistorie.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først og fremst gjælder at gjengi, og at saa enkelthetene tilknyttes i den rette orden.

… opgaver vil læreren ha i dem som er git til middelskoleeksamen. Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog. Stilene kan ogsaa leilighetsvis avfattes i brevform. Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng. Ved …

De maa allerede fra første stund av tilholdes at bruke ordene rigtig, at forme sætningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

MÅL.

I dei fyrste skuleåri må ein arbeida ut dei fleste stilane i klassen ved samarbeid millom lærar og elevar; i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie stilar og færre og færre «klassestilar».

MÅL.

Gjenom skriftlege øvingar skal borni læra å fortelja det dei hev set eller det som hev hendt dei.

MÅL.

I dei siste skuleåri må borni skriva stilane sine so vidt råd er på eigi hand.

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på dette.

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

Gjennem skriftlige øvinger skal barna lære å for- telle det de har sett og oplevd. Barna må derfor begynne med små stiler så snart de kan skrive.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar gong.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader …

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- artikkel, kronikk - fri forming av poesi og prosa - klasseavis

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg lage små melodiar med bruk av enkle instrument

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Denne forma for skriving må i sterkare grad enn anna skriving underordne seg reglar for språk og ortografi.

4. ARBEIDSMÅTER

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Flere tekster og flere slags tekster, også sakprosa. Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbøyning (substantiv, verb). Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive tekster i ulike kreative sjangere

Skriftlige tekster

Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster for hånd og med tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal inspirere til praktisk og kreativ bruk av språk i egne tekster.