SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Skriftlig tekstskaping
Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgave
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.
SIDEMÅLET › 7.-9. klasse
Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Gjennom variert skriving skal elevane lære å uttrykkje tankar, kjensler og opplevingar.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Det må være skrivesituasjo- ner som inspirerer både jenter og gutter.
SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:
… funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. …
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.
SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse
… Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk …
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Det må gå fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse
Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål
MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse
Munnleg og skriftleg uttrykk for medieopplevingar og tankar dei har gjeve.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
De får prøve seg fram - sprenge grenser og eksperimentere med språklige virkemidler.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Elevane og/eller læraren kan forme ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer eller tema.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Her kan elevane gje skriftlege vurderingar av det dei har sett, høyrt eller lese.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.
også i 1 annet eksemplar
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Dei får prøve seg fram i mange sjangrar og eksperimentere med språklege verkemiddel.
GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse
Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
… – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Fremmedord, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Muntlig – publikum. Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språkverk). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
… skreve innlegg, foredrag, taler; søknader, formelle brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, …
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
… brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). …
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse
- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.
LITTERATUR
Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.
GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse
Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
klasse Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse
SIDEMÅLET
7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.