Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

2. å svare greitt og klart på spørsmål,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å øya opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært med omsyn til både lesing og rettskriving.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljodmåten : Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… læraren gradvis freista auka lesefarten. Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren …

1. Lydmåten. Barna lærer lydene og bokstavene som tegn for lyd.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing; Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, til, han, så, er, o. l. som enheter.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

3. I fyrste skuleåret må leseperioden vera etter måten stutt, ikkje meir enn 15 — 20 min. om gongen. To stutte periodar er betre enn ein, dersom denne eine er så lang som dei to stutte er til saman. På dette steget må leseperiodane skifta med anna arbeid som ikkje røyner augo.

4. Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.),

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter leksjoner. Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dessuten skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

50 lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra på dei lågare klassestega og seinare dei andre faga og.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing ora før ein les stykket eller diktet.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane må få øving i å firma fram i handbøker og annan litteratur.

111. Norsk. › I. Mål.

… grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget. For å nå dette …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gi en kort gjengiing av stoffet ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

Stillelesing av lette, korte stykker.

Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk»

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvljod, så ord med fleire medljod føre sjølvljod; Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje et innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og hva en kan gjøre for å få en bedre lesing.