Læreplanatlas

Tverrfaglig samordning emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834?–18891889?–1922N22?1922–1939N39?1939–1974M74?1974–1987M87?1987–1997L97?1997–2006LK06?2006–2020LK202020–
N25?1925–19391947?L60?1960–1971M71?1971–1974M85?1985–1987R94?1994–2006

Middelskole og realskole

1858?–18851885?–18971897?–19111911?–19211921?–19251925?–19501950?–19641964?–1973

Gymnas og videregående

1805?–18581858?–18851885?–18971899?–19111911?–19501950?–19641964?–19731973?–1976R76?1976–1994R94?1994–2006LK06?2006–2020LK202020–
1916?–1950Øk. gymnas 1964?1964–1973
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof,»
Histories. 55 NB · 1903
1911Gymnasiet (1911)
«Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.»
Norsks. 61 NB
1911Middelskolen (1911)
«Læreren maa da sørge for — om nødvendig ved konferanse med faglærerne — at elevene er vel kjendt med de emner de skal skrive om.»
Norsks. 63 NB
«Lærerne i fremmede sprog maa ha nøiagtig kjendskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og utredninger av fællesgrammatiske emner»
Norsks. 60 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Fyrebuande undervisning under beimbygdskunnska-»
Histories. 39 NB · 1922
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver. Ei slik kyrkjeferd»
Samfunnsfags. 70 NB · 1940
«Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.»
Samfunnsfags. 68 NB · 1954
«Det bsr oZ vera samband mellom soZe oZ Hc>«^.- I songtimane lagrer elevane songar som kover til kistoriske emne, og som ein syng i soZetimane»
Histories. 83 NB · 1954
Alle 44 utdrag
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller»
Norsk
s. 22 NB · 1959
s. 18 NB · 1950
«Et samarbeid ved de enkelte skoler mellom lærerne i f. eks. norsk, geografi og samfunnsregning kan gi et variert utvalg av emner til arbeidsoppgaver, særlig»
Samfunnsfag
s. 75 NB · 1959
s. 67 NB · 1950
«Når det gjeld sogelitteraturen, er det naturleg å samarbeide med norsklæraren om oppgåver.»
Samfunnsfags. 71 NB · 1950
Alle 10 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.»
Norsks. 87 NB · 1960
«På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og oppgaver som understøtter undervisningen i orienteringsfagene.»
Norsks. 60 NB · 1960
«Ln druser enten l^reook Born kor opplegg 1 eller l^n velger eniner med tanke pa, 2, koordinere med niBtorie etter opplegg 2.»
Samfunnsfags. 30 NB · 1964
Alle 30 utdrag
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder.»
Samfunnsfags. 195 NB
«Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.»
Samfunnsfags. 207 NB
«Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.»
Samfunnsfags. 198 NB
Alle 64 utdrag
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Pi såmne iwte vil det vatre naturlig at en i norsktimene arbeider rred litteratur som tar opp reliritfse, etiske eller moralske problemer samtidig son disse»
Norsks. 43 NB · 1973
«Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.»
Norsks. 239 NB · 1974
«Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.»
Norsks. 210 NB · 1974
Alle 5 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Dette gjeld i første rekkje naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.»
Histories. 187 NB · 1980
«Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.»
Samfunnsfags. 174 NB · 1980
«Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.»
Samfunnsfags. 188 NB · 1974
Alle 135 utdrag
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå linjefag som marknadsføring, sosialøkonomi og organisasjonslære osv.»
Norsks. 340 NB · 1992
«Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.»
Samfunnsfags. 392 NB · 1992
«å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.»
Histories. 153 NB · 1975
Alle 88 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.»
Histories. 202 NB · 1986
Alle 8 utdrag
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87
«På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.»
Norsks. 132 NB · 1991
«Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.»
Samfunnsfags. 217 NB · 1991
«Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.»
Samfunnsfags. 220 NB · 1991
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Også i valet av litteratur, ikkje minst sakprosa, kan det vere fruktbart å utnytte stoff og tema som elevane arbeider med i andre fag.»
Norsks. 2 NB · 1993
«Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.»
Norsks. 2 NB · 1993
«Fagintegrering og tverrfagleg samarbeid vil i mange høve vere naturlege arbeidsformer i norskfaget.»
Norsks. 2 NB · 1993
Alle 4 utdrag
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap.»
Samfunnsfags. 177 NB · 1996
«På småskulesteget er dei samfunnsfaglege momenta i stor grad integrerte delar av breie, tverrfaglege emne.»
Histories. 177 NB · 1996
Særskilte planer