Til innholdet
Tverrfaglig samordning
Utkast og lover
Denne oves inn på en systematisk måte i tilknytning til både norsk og andre fag.
Ojennom. hele grunnskolen bor det være -en meget nær sammenheng mellom norsk og andre fag.
?å de laveste klassetrinnene bor bl. a. heimstad- lære, kristendomskunnskap og norsk være nært knyttet til hverandre,
Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.
Også med musikklærer og f ormingslærer bor norsk- * læreren ha nært samarbeid.
Norsklæreren kan sorge for at elevene lærer utenat sanger som inno'ves i musikktimene, og f ormingslæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.
Få 4. - 6. klassetrinn vil det være naturlig å samordne mye av morsmålsopplæringen med orienterings- fagene.
Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å ove opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.
Ofte vil det falle naturlig å samordne denne opplæringen med geograf iundervisningen.
ner bor han te hensyn til mulighetene for samordning ev lærestoffet i ; de ulike samfunnsfagene og med endre fag.
Det hover godt å samordne denne undervisningen med en del av det geograf istoff et som horer til på de samme klassetrinn.
c Jelv om lærestoffet er fort opp hver for seg i geografi, historie og sosialkunnskap, err det en fordel om en. i størst nulip grad
En har a glore ned tre beslektede fagområder, 03 en samordning av lærestoffet i disse fagene vil derfor v^.re aktuelt på alle tr^nn i grunnskolen.
Yed srmtidig behandling ev beslektet stoff i de ulike fagene kan laireren til en viss grad samordne stoffet også ved fagdelt undervisning.
en slik ordning vil ikke være tilfredsstillende om en vil gå inn for en mer omfattende samordning kv de f egene det er tele om.
I et samordnet opplegg for samfunnsfag kan en også bygge på emneundervisning.
En forsoker da å sette sammen emner der en nytter lærestoff fra flere av fagene samtidig.
Ved é te noe om skolen og hjemmet fo*r i tiden, kommer det historiske aspektet' inn i bildet.
Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.
Fra geografi kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.
Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg ft-lgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og daglirliv i vårt land.
Mellom, samfunnsfag og andre fag vil det or*ss være store muligheter for samordning av lærestoff og arbeidsoppgaver.
Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet or nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre
Dette gjelcer i fyrste rekke naturfag, norsk, kristendomskunnskap op forming.
Mulighetene for slik samordning ligger best til rette på barnetrinnet.
På ungdomstrinnet, der f aglærersystemet vil være mer utbredt, kan en videre samordning likevel gjennomfares dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.
Naturfag er en faggruppe som ligger nær opp til seraf unnsf egene på barnetrinnet.
Biologistof fet om planter og, dyr er no*ye knyttet til geografiundervisningen på disse klassetrinnene.
Her kan en trekke inn stoff både fra historie og samfunnskunnskap.
På barnetrinnet bor det være mulig å legge opp en årsplan for samordnet undervisning som omfatter både samfunnsfag og noturfap;.
Også her kan utgangspunktet for samordningen av lærestoffet være emneundervisning.
Prinsippet blir det samme som ved emneundervisning innenfor hvert enkelt fag eller innen samfunnsfaggruppen.
Men ved å trekke naturfagene inn i bildet har vi muligheter for å lage et langt mer variert opplegg.
Undervisningen i norsk kan også samordnes med opplegget i samfunnsfag.
Dette gjelder både det muntlige og den skriftlige norskundervisningen.
En kan velge lesestoff som gjennom sitt innhold grenser opp til og utdyper de emnene som be- handles gjennom semfunnsf e.g.
Dette ksn være engasjerende og interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som den utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.
Samordningen av norsk op; samfunnsfag er særlig aktuell på barnetrinnet.
Her bor disse fagområdene i storst mulig grad utgjore en helhet.
På ungdomstrinnet bor faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.
Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store for deler, særlig om en har lesestue eller bibliotek som kan utnyttes på skolen.
Formingsundervisningen kan også til en viss grad trekkes inn i dette samarbeidet.
C-jenn'om stoffet som behandles i orienteringsfagene kan elevene få inspirasjon til oppgaver som kan utformes som f ormingscrbeide: i f ormings timene.
Også i dette tilfellet vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet,
>.ne fra kunsthistorie bor kunne samordnes med den tilsvarende undervisning i historie,
Samordning av undervisningen i samfunnsfag o/ musikk lar seg orså organisere.
På hoyere klassetrinn bor musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen for ovrig.
Dersom en samordning av lærestoffet i orienteringsfagene finner frem, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også trekkes inn i denne helheten.
Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.
Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.
