Tverrfaglig samordning

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå linjefag som marknadsføring, sosialøkonomi og organisasjonslære osv.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk. Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har disse fagene.

På samme måte vil det være naturlig at en i norsktimene arbeider med litteratur som tar opp religiøse, etiske eller moralske problemer samtidig som disse

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Innholdet i linjefaget er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mykje klassen vil konsentrere seg om dette.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde. Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og . reklame, organisasjon osv.). Det vil 6g vere mogleg å koordinere arbeidsformene. Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget. Det same vil arbeid i grupper ha.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnsfaglinja.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det skulle vere heilt i samsvar med fagmåla at ein t.d. i språkopplæringa bruker tekstar frå korrespondansen til å kaste lys over og utdjupe språklege emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonslæra.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein føresetnad for å få norsk med i eit samarbeid med andre fag er at lærarane er innstilte på å sjå naturlege samanhengar på tvers av faggrensene.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har disse fagene.

EMNEPLAN

3,1, Målets konsekvensen for utvalget av fagstoff Innholdet i komponent II-kurset er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Den store valfridomen som særmerkjer faget norsk og kommunikasjon førstespråk, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.5 Koordinering med andre fag Den store valfridomen som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunnsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Pa grunn av korrespondansen er det truleg best å ta språkopplæringa (punkt 3.2.3. i emnelista) tidleg i skoleåret.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det ser ut for at det er mogeleg å samordne norskfaget med mange andre fag.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnslinjen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ei samordning av norskundervisninga med framandspråka krev eit nært samarbeid mellom faglærarane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

Alt dette tyder på at ein må planleggje eit tverrfagleg samarbeid på lang sikt. Ein bør prioritere eit slikt arbeid sterkt, bla. av desse grunnane: Faggrensene vil ofte gjere det vanskeleg å undervise på ein måte som samsvarer med den røynda elevane møter utanfor skolen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

For at skoleåret og undervisninga skal gje eit heilskapleg resultat som samsvarer med formålet til skolen, er det nodvendig med tverrfagleg samarbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Lærere i norsk og samfunnslære må samarbeide om dette.