Tverrfaglig samordning

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dette gjeld i første rekkje naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg og organisere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg dg organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Besøk i kirken kan også ha like mye med heimstadlære som med kristendomskunnskap å gjøre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På dei lågaste klassestega bør bl. a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk vere nært knytte til kvarandre.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om matematikk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

I den einskapen som lærestoffet og arbeidet bør vere på dei lågaste stega, må musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving og vere viktige emne.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

I samband med dei kyrkjelege høgtidene vil mykje stoff passe i begge faga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er dg høve til det på ungdomssteget.

OG I OG PÅ HAVET

I første rekkje gjeld dette norskfaget, men også emne i kristendomskunnskap, forming, musikk og kroppsøving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

… setje opp ein årsplan for fordeling av stoffet på dei ulike klassestega og for rekkjefølgja av emna på kvart steg. Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget. Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Frå geografien kan vi hente opplysningar om energikjeldene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ofte er delar av lærestoffet i eit av samfunnsfaga meir i slekt med og nærmare knytte til fag utanfor denne faggruppa enn til lærestoff i dei andre samfunnsfaga.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Eit stoff i heimstadlære kan ha så mykje å gjere med lyd, tone, rytme og rørsle at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtale, fortelling og dramatisering i heimstadlære kan ikke skilles fra undervisningen i norsk.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Likeså vil heimstadlære i mange tilfeller gi ideer til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren i orienteringsfag og læraren i norsk kan gje oppgåver i fellesskap.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Eit koordinert opplegg for samfunnsfag kan også byggje på emneundervisning.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Å gå i kyrkja kan ha like mykje med heimstadlære som med kristendomskunnskap å gjere.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På tilsvarende måte er det like mye norskopplæring når elevene lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På alle emneområde vil det vere stoff som på ein eller annan måte kan førast vidare ved aktivitetar som teikning, måling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

For ungdomssteget kan eit emne som «Utviklinga i industrien» tene som eksempel.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dersom ei koordinering av lærestoffet i orienteringsfaga vinn fram, er det naturleg at ein på ein varsam måte dreg inn stoff frå kristendomskunnskap og i denne heilskapen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Praktiske aktiviteter i heimkunnskap, f. eks. lage enkle matretter fra gamle dager og fra andre land, vil gjøre emnet mer livsnært og konkret.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder i første rekke forholdene til naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når elevane bruker tal i samband med eit heimstadlærestoff, er det også matematikk.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Frå samfunnskunnskap vil det vere naturleg å ta med følgjene av industrialiseringa når det gjeld busetnad, sysselsetjing og daglegliv.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.