Tverrfaglig samordning

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Emne frå kunsthistorie bør kunne koordinerast med den tilsvarande undervisninga i historie.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisninga bør koordinerast med tilsvarande geografistoff for same klassesteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Emner som er grundig gjennomgått i heimstadlære, kan en legge mindre vekt på seinere på barnetrinnet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Like eins kan heimstadlæra i mange høve gje idear til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Mellom samfunnsfag og andre fag er det og mange høve til koordinering av lærestoff og arbeidsoppgåver.

Orienteringsfag

Samfunnsfag og naturfag har planar for 4.-9. klassesteget. I planane er det lagt til rette for koordinert undervisning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. Det finst litterært stoff som er knytt til historiske personar eller hendingar. Mange forfattarar tek opp aktuelle samfunnsproblem til debatt. Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ved periodelesing kan ein periode med eitt fag avløysast av ein periode med nærskyldt stoff i eit anna.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget bør faglæraren i norsk samarbeide med den læraren som har samfunnsfag i same klassen.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Etter kvart som elevane lærer seg å lese og skrive, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområde.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen ellers.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

Heimstadlære. Heimkunnskap. Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget. Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør same lærar undervise i alle dei faga i ein klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæraren eller klasseforstandaren må organisere opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er og høve til det på ungdomssteget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det er lett å sjå at mange emne i heimstadlæra samtidig er naturlege emne i kristendomskunnskap.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Ofte vil praktiske aktivitetar t.d. i heimkunnskap vere verdfulle supplement og gjere undervisninga i heimstadlære meir meiningsfylt.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget, der faglærarsystemet vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interessevekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er lett å se at mange emner i heimstadlære samtidig er naturlige emner i kristendomskunnskap.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsk og andre fag I heile grunnskolen bør det vere nær samanheng mellom norsk og andre fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med de kirkelige høytider vil mye stoff passe i begge fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør desse fagområda mest mogeleg utgjere ein heilskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På tilsvarande måte er det like mykje norskopplæring når elevane lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

Orienteringsfag

På barnesteget bør praktiske heimkunnskapsaktivitetar supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanane der det fell naturleg.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Vilkåra for slik koordinering er best på barnesteget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Praktiske aktivitetar i heimkunnskap, t.d. det å lage enkle matrettar frå gamle dagar og frå andre land vil gjere emnet meir livsnært og konkret.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsklæraren kan i norsktimane gjennomgå teksten til songar som blir innøvde i musikktimane, og i formingstimane kan elevane illustrere tekstar som ein les i norsktimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Koordinering av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.