Tverrfaglig samordning

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Likeså vil heimstadlære i mange tilfeller gi ideer til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Koordinering av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mulighetene for slik koordinering er størst på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtale, fortelling og dramatisering i heimstadlære kan ikke skilles fra undervisningen i norsk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om .matematikk.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren kan med fordel hjelpe elevene med arbeidsformen og med oppbygging av oppgaven, mens læreren i orienteringsfag kan være behjelpelig med å skaffe fagstoff.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Oppgaver kan gis i fellesskap av lærer i orienteringsfag og lærer i norsk.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren kan sørge for at teksten til sanger som innøves i musikktimene, blir gjennomgått i norsktimene, og i formingstimene kan elevene illustrere tekster som leses i norsktimene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og koordinering av lærestoff vil være nødvendig på alle trinn i grunnskolen.

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne lage et arbeidsprogram og finne stoff og oppgaver som støtter undervisningen i f. eks. samfunns- og

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

208 Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtidig vil det være naturlig for elevene også å skrive om de samme emnene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør samme lærer undervise i alle fagene i en klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæreren eller klasseforstanderen må organisere opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På tilsvarende måte er det like mye norskopplæring når elevene lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

/ kristendomskunnskap er det en god del stoff som faller i tråd med det lærestoff som behandles i orienteringsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene kan forme i leire og plastilina, eller arbeide med materialer som bark, tre, halm osv.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

På de laveste klassetrinnene bør bl.a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk være knyttet nært til hverandre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder i første rekke forholdene til naturfag, norsk, kristendomskunnskap og forming.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historie-undervisningen ellers.