Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

rettledning. › Skriftlige øvinger.

I de øverste klassene må hvert barn ha ordliste og få oplæring i å bruke den.

Lærer og elever forbereder undervisningen og samler undervisningsstoffet ute i skolegården, i byen og der omkring. Materiale til iakttagelse henter de inn i skolestua.

I. Mål.

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok.

Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

Læreren må nytte alle høve til å lære elevene å bruke oppslagsbøker og kildemateriale av forskjellig slag på en fornuftig og forsvarlig måte.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… eller bygda: Hjemstedet i hovedtrekk, eventuelt geografiske begreper som elv, innsjø, dal, øy, skog, fjell. Veier, hovedgater. Tegning. Viktige bygninger og institusjoner: Skole. Kirke. Sykehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjoner. Intervjuer. Boligforhold: Boliger av forskjellig type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger — lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater.

EMNEPLAN

… atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller di*graaat*r kar t ogr anwia r Naturgeografi A. …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

ARBEIDSMÅTER

… fatt på et emne, må arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære seg til å hente informasjon frå andre kjelder enn lærebøkene, og spesielt lære å ta stilling til den informasjonen vi får gjennom massemedia.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Arbeidet med litteratur bør lære elevane å bruke tekstar av forskjellig slag som kjelde for kunnskapar, innsikt og oppleving.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presen- tere informasjon mer enn arbeidsmåter.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane bør få lære korleis dei på ein konstruktiv måte kan dra nytte av media, for mellom anna å skaffe seg informasjon.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Det må blant annet legges vekt på å lære elevene å bruke kart, historiske kilder og teoretiske modeller.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne bruke relevante økonomiske opplysninger i offentlige publikasjoner kunne gjøre rede for samfunnsøkonomiske emner og kunne følge med i og delta i samfunnsøkonomiske debatter kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi for å finne fram til relevante opplysninger kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre vise holdninger som fremmer likeverd og likestilling kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

sjon frå leksikon, oppslagsverk, fagbøker, diagram og bilete.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal kunne bruke skulebiblioteket meir sjølvstendig og skal ha noko kunnskap om korleis media kan brukast til å samhandle med andre.

Kompetansemål › Markedsteori

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Kompetansemål › Språk og kultur

- hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke digitale ressurser til å innhente, vurdere og bruke informasjon på en hensiktsmessig og kritisk måte som lar seg etterprøve.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte

Å kunne lese innebærer også å innhente og vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i tekster.