Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

I de klassene må hvert barn ha ordliste og få oplæring i å bruke den..

111. Rettleiing.

Elevane må få øving i å firma fram i handbøker og annan litteratur.

I. Mål.

… grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget. For å nå dette …

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av hilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig, Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

158 til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… eller bygda: Hjemstedet i hovedtrekk, eventuelt geografiske begreper som elv, innsjø, dal, øy, skog, fjell. Veier, hovedgater. Tegning. Viktige bygninger og institusjoner: Skole. Kirke. Sykehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjoner. Intervjuer. Boligforhold: Boliger av forskjellig type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater.

EMNEPLAN

… atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller di*graaat*r kar t ogr anwia r Naturgeografi A. …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

ARBEIDSMÅTER

… fatt på et emne, må arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære seg til å hente informasjon frå andre kjelder enn lærebøkene, og spesielt lære å ta stilling til den informasjonen vi får gjennom massemedia.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Arbeidet med litteratur bør lære elevane å bruke tekstar av forskjellig slag som kjelde for kunnskapar, innsikt og oppleving.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presen- tere informasjon mer enn arbeidsmåter.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane bør få lære korleis dei på ein konstruktiv måte kan dra nytte av media, for mellom anna å skaffe seg informasjon.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Digitale ferdigheter i historie og filosofi innebærer å skille mellom informasjon og dokumentasjon og anvende dette i egen tenkning og i eget arbeid. Det betyr å hente relevant informasjon fra nettsteder, vurdere informasjonen kritisk gjennom å anvende kildekritikk, beherske digitale kildehenvisninger og bearbeide informasjonen selvstendig. Det innebærer også å lage egne historiske framstillinger, kommunisere og samarbeide med andre ved hjelp …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer å søke etter, vurdere og bruke informasjon kritisk og etterrettelig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene