Muntlig presentasjon emne

Skriftlige Øvelser: Diktat; Gjenfortælling (blandt andet af Myther og Sagn); lette Beskrivelser. Kl. IV. Læsning; Foredrag af Digte. Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte Punkter af Modersmaalets Form- og Ordføiningslære enten mundtligt i Tilknytning til Omridset eller efter en fyldigere Fremstilling med Omridset til Grundlag. Skriftlige Øvelser: Udvidet Fortælling eller Beskrivelse; friere Fortællinger, Beskrivelser eller Berettelser …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Denne redegjørelse er en god skole for det mundtlige udtryk; kræves en vidtløftigere og sammenhængende redegjørelse, bliver den ogsaa en skole for, hvad man kunde kalde «mundtligt foredrag".

III. Det mundtlige foredrag.

Saadanne bør da helst være en frivillig sak, likesom de jo heller ikke ellers bør faa en saa bred plads at de optar tiden til fortrængsel for de andre sider av undervisningen.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

rettledning.

Barna forteller om heimen sin og om livet der, inne og ute, om leik og arbeid o. s. v.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

111. Rettleiing.

84 4 3) A teikna reiskap og andre ting, litt grafisk framsyning 4) A fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

111. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har opplevd, eller med redegjøringer for noe de har lagd eller vært med på.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, antonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader. Foredrag. Diskusjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne opplevelser og erfaringer og legge fram sine meninger i forskjellige spørsmål.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De elever som ønsker det, bør få bruke huskelapp med stikkord.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

/ Munnleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane …

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Framføre tekstar for klassen og for andre, for eit større publikum. Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, og gjer både jenter og gutar vane med å ta ordet og halde foredrag eller diskusjonsinnlegg i meir formelle og offentlege samanhengar.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på at barn gjør framføringen uttrykksfull.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– framføre ulike typer tekster, både egne og andres

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Framføre tekster for klassen og for andre, for et større publikum.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket …

INNLEIING

Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte til argumenta frå andre gjennom samtalar og diskusjonar der alle er med.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema

Kompetansemål › Muntlige tekster

- presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser