Muntlig presentasjon

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det elevane opplever og får greie på, må dei helst fa gje uttrykk for på ein eller annan måte med ein gong.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Ein bør fa dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Krava til formuleringsevne blir større, t.d. når det gjeld elevforedrag.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Taleopplæring: En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Er det ein trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og sakleg vurdering frå medelevar gje inspirasjon til å gjere det betre neste gong og styrkje samhaldet i klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

… Elevane bør etter kvart fa trening i å stå fram for grupper eller for heile klassen. Ein bør få dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- foredrag

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane bør etter kvart få trening i å stå fram for grupper eller for heile klassen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: På alle steg må ein leggje stor vekt på øving i munnleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane …

Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i referat, elevforedrag, dialogar, intervju, diskusjonar o.l.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det som dei er opptekne av, må dei få fortelje om, med ord, med form og farge eller lyd og rørsle.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det o.l.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur. Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.