Ferdigheter og arbeidsmåter

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj og i å uttala desse lydane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, li!, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få nødvendig øving i a lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

Før barna lærer lydene, lærer de å kjenne igjen og lese en del alminnelige ord som enheter.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva -rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidt ordpensum for kvart skuleår.

III. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som kre ver flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de kan beundre.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga 6g.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a. emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b. emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime,

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å skipa lesestover og skulebibliotek, og til å bruka den klassiske barnebokheimen for dei ymse alders-stega.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… gy, gei, gøy, j. Dobbeltkonsonant: Sammenskriving av to ord (alltid) og avledningsendelser (B: letthet, letne N: lettleik, letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3) Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

V. Historie. › II. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag.

De andre barna korrigerer og supplerer.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

3) Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de forteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing; Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

55 Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

59 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øya opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

111. Norsk»

Ved høgtlesingen må en passe på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

V. Soge › II. Minstekrav.

Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidt med i siste året, Ein gjev 1 1 bolk III og IV er det gjevi noko rettleiing om korleis ein skal gå igjennom stoffet.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver)³ skal ein prøva elevane i det dei har arbeidd med i siste året.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene.

En kan således her f. eks. velge høvelig stoff som kaster lys over emner og tidsavsnitt som ikke er tatt med i minstekravene, eller en kan ta med lesestoff som hjelper til å utdype de avsnitt og emner som er ført opp som minstekrav.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka.

Det bør òg vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan 6g lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og …