Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet f ra, dersom boka passer for alderstrinet.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne, planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk. › I. Mål.

) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing,

111. Norsk»

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… —B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, S J» gj* gi» gy» j» i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — brende, stygg—stygt, mogen—mogne B: brenne —brente, stygg —stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det er mykje om å gjera i sogeopplæringa å setja elevane i stand til å skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar som interesserer dei, eller som dei har bruk for.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

V. Historie. › II. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året. En gir oppgåver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f. eks.: 1.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

IV. Heimstadlære. › I. Mål. › mål:

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei

V. Soge › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

111. Norsk. › I. Mål.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing’ 2 160—180 ord i minuttet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvlj od, så ord med fleire medljod føre sjølvljod: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetonet litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale. Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

A øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt …

I. Mål.

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig …

4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, gi, gy, gei, gøy, j. Dessutan vt—ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi). 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev til- råding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon. 3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøyring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane.