Tverrfaglig kontekstualisering emne

Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.

III. Lokalforvaltningen.

Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, der optages i samme gymnasiums læsestykker i de respektive sprog.

IV. Literaturhistorie.

Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien.

Man benytter til støtte hvad der staar i de historiske lærebøker, og, om man finder det ønskelig, ogsaa et kort omrids.

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisning! i natursoge, geografi og soge, like eins som undervisning! i morsmål vert knytt til han.

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den.

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

Hjemstedslæren er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den. Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og …

111. Rettleiing.

Der det tener til å klara opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag 6g.

I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

IV. Historie og geografi.

Av vanleg geografi tek ein med det ein har bruk for til stønad for opplæringa i samfunnslære, historie eller andre fag.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

I OG PÅ HAVET

Videre er det i fagplaner, for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving pekt på de muligheter som foreligger for samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet.

I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein del av sakprosatekstane kan gjeme vere knytte til andre fag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

Mål

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevtekster er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

Kapittel 1: Generell informasjon

Også i valet av litteratur, ikkje minst sakprosa, kan det vere fruktbart å utnytte stoff og tema som elevane arbeider med i andre fag.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Kunstfag som utgangspunkt for norskfaglig arbeid Fordypningsområder kan være bildekunst, arkitektur, musikk, kunsthistorie o 1.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 5., 6. og 7. trinn når de utforsker og viser forståelse av sammenhenger mellom historie, geografi og samfunnskunnskap.