Tverrfaglig kontekstualisering

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein del av sakprosatekstane kan gjeme vere knytte til andre fag.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gi elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er naturleg å trekkje fram faga salslære og kontorlære, der det er mange emne som kan vere grunnlag for munnlege aktivitetar i norsktimane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Stoffet bor ein også knyte til andre fag i pensumplanen.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.

2. MÅL

Ein del av sakprosatekstane kan gjerne vere knytte til andre fag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem. I mange høve vil det vere naturleg med fagleg samarbeid.

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

2. MÅL

Ein del av sakprosatekstane kan gjerne vere knytte til andre fag.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys over emne som ein tek opp i norskfaget frå samfunns- og kulturlivet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det ville være ønskelig med en kortfattet systematisk framstilling av emneområdet "internasjonal politikk" til bruk sammen med den historiske framstillingen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

- Ved å trekkje stoff frå ulike fag inn i nye samanhengar blir elevane vane til å sja ei sak frå fleire synsvinklar.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

EMNEPLAN

Siden hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, pålegger det lærerne å sørge for at disiplinene mest mulig blir sett i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

97 2 B Historiekurset i påbyggingsåret vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. klasse, inn i et videre historisk perspektiv, og man får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel .

4. ARBEIDSMÅTER › Norsk:

Faget kommer i ei særstilling pga. mediefaget som er tenkt dekket av norsk og samfunnslære.

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til a sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. ar. inn i et videre historisk perspektiv, og en far indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med politisk idehistorie må ses i sammenheng med samfunnskunnskap/sosialkunnskap og det obligatoriske samfunnsfaget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Begge desse faga skal gje elevane samtidskunnskap, og det er derfor nødvendig å samordne dei.

EMNEPLAN

De har mange berøringspunkter i sitt arbeidsfelt, og hver disiplin må i mange sammenhenger trekke inn materiale og synsmåter fra de to andre.

EMNEPLAN

Det fulle mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene støtter hverandre.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hvordan de ulike massemediene brukes, og hvilke virkninger mediebruken har på forskjellige mottakergrupper. I denne forbindelse er det naturlig å arbeide med reklamens plass i massemediene. Dette kan med fordel samordnes med norskundervisningen. Religion og etikk Deler av dette emnet kan knyttes til andre emner for å skape forståelse for valg, handlinger og holdninger. Religionssosiologi Elevene bør skaffe seg oversikt …

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

En forutsetter at punkt B under kulturgeografi i hovedsak dekkes innen yrkesfaget næringslære.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Det er viktig å utnytte at skolefagene henger sammen og støtter opp om hverandre.

Samfunnsfag

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bor lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

GENERELL INFORMASJON

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

Samfunnsfag

Det gir mulighet for å koordinere (eventuelt integrere) samfunnskunnskap og nyere historie, hvis ikke samordningen med samfunnskunnskap som linjefag gjor det nødvendig a lese samfunnskunnskap i begynnelsen av 3. ar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bør lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

… kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering. Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mykje klassen vil konsentrere seg om dette. Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk. Vi kan her nemne terminologi og metode.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Det felles mål for samfunnsfagene kan bare realiseres ved at disiplinene stotter hverandre.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se samfunnsfagene som en enhet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og reklame, organisasjon osv.).

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

GENERELL INFORMASJON

Det er ikke meningen at historie og samfunnskunnskap i annen _ og tredje klasse skal splittes i to forskjellige fag, i hvert fall ikke som normalordning.