Tverrfaglig kontekstualisering emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Med fordel kan stilene knyttes til literaturlæsningen og til historien. | Norsk | s. 65 NB |
| 1911 | Middelskolen (1911) | Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling. | Norsk | s. 63 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL … personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. … | Historie | s. 38 NB |
MÅL. Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling. | Samfunnsfag | s. 31 NB | ||
MÅL. Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen. | Samfunnsfag | s. 31 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling. | Norsk | s. 10 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. Soga og andre fag. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag øg. Dette gjeld serleg geografien. | Historiei planen: Soge | s. 84 NB · 1947 |
11. Minstekrav. › Rettleiing. Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver. | Historie | s. 85 NB · 1948 | ||
111. Rettleiing. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien. | Historie | s. 82 NB · 1965 | ||
| Alle 94 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | IV. Historie og geografi. Økonomisk geografi er eit verdfullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag (fysikk og kjemi). | Samfunnsfag | |
V. Helselære og naturfag. Av kjemi bør elevane helst få kunnskap om det som kan tena til stønad for andre fag i skulen: Vatn, luft, oksyd, forbrenning, syrer, basar, salt, kolto, brennefang, kolhydrat, feitt, eggekvite, vitamin og eit oversyn over den kjemiske industrien i Noreg. | Samfunnsfag | s. 26 NB · 1948 | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning: I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (3. klassetrinn) | s. 94 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. planen for kristendomskunnskap). Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Leker ute og … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 192 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | GENERELL INFORMASJON › 3. klasse Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig. | Historiei planen: Samfunnsfag (3. klasse) | s. 85 (utledet) NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag. Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget. | Samfunnsfag | s. 177 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB · 1980 | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for kristendomskunnskap.) Samiske juleskikker. Jul i andre land. Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | |||
| Alle 41 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset. | Norsk | s. 180 NB · 1978 |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K) Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem. | Samfunnsfag | |||
2. MÅL Ein del av sakprosatekstane kan gjerne vere knytte til andre fag. | Norsk | |||
| Alle 60 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «Delemnet om familien bør setjast i samanheng med lærestoff i heimkunnskap og kristendomskunnskap.» | Samfunnsfag | s. 213 NB · 1986 |
ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene. | Historie | s. 196 NB · 1986 | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: Generell informasjon Særleg er det viktig å finne fram til moglege skjeringspunkt mellom yrkesfaga og norskfaget. | Norsk | s. 2 NB |
Kapittel 1: Generell informasjon Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget. | Norsk | s. 2 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Muntlige tekster - bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv | Norsk | s. NOR1-01#kompetansemaal-KMS50 Udir |
| Alle 5 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 1 sitat
- R94 – samiske planer 3 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – språklige minoriteter 1 sitat
- LK06 – samiske planer 4 sitater
- R76 – samiske planer 2 sitater
I lærebøkene
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 1 omtale
Vis omtaler
- «Det har været meningen, at de to bøger skulde udfylde* hinanden, da de er skrevet efter samme princip.» side