Varierte vurderingsbelegg emne

… d 15 er paalagt Skolclærerne at holde, bør indehølde folgende Rubrikker: 1) Barnets Numer; 2) Rodens Numer eller Navn; 3) Gaardens eller Pladsens Navn; 4) Varnets Navn; 5) Barnets Alder; 6) dets Kundskab, hvilken Rubrik atter inddeles i: a. Indenadslæsning, b. Udenadslæsning, c. Skrivning, d. Regning, e. Religion, f. Forstandsøvelse, g. Sang. 7) Forhold og Nemme; 8) Forsømmelse og Uordener.

Historie.

Af og til prøves ved en skriftlig opgave, hvorvidt eleverne har formaaet at opfatte et vanskeligere emne.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

Historie.

Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg.

Ved de fem første eksamener efter denne ordning kan Overstyret tillate en skriftlig gjengivelse av et oplæst stykke anvendt som tillægsprøve.«

… behandle opgaver passende for deres alder og utvikling. Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens. Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal. De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en …

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Diktat brukes paa dette trin regelmæssig hver 14de dag, dels for at indøve retskrivningsregler og skrivemaaten i enkelte ord, særlig saadanne som under de skriftlige øvelser har vist sig at volde vanskelighet, dels som en prøve paa elevenes sikkerhet i retskrivning i det hele og i at bruke skilletegnene.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

11. Minstekrav.

: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.

5. Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Han bør ta omsyn til serarbeida når han fastset standpunktkarakteren for faget historie og samfunnslære.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Med å krevje at elevane gjev ei samanhengande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

I det 7. og 8. skoleår legger elevene fram arbeidsbok til gjennomsyn (ca. 4 ganger pr. år).

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Diagnostiserende prøver vil kunne hjelpe læreren til å få kjennskap til de enkelte elevers standpunkt og eventuelle spesielle vanskeligheter.

VURDERING

Innlæring av kunnskaper og ferdigheter er et viktig område av faget, og vurderingen vil naturlig nok bli preget av dette.

VURDERING

Prøvene kan vere delprøver som tek for seg visse avgrensa sider ved opplæringa eller språkkunnskapen.

VURDERING

Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

5. VURDERING

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.

5. VURDERING

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

… lyd- og bildemateriell, filmer, dataprogrammer, videogrammer o.l. En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold. Vurderingen bør omfatte hele læringsprosessen. Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser. Elevene må få øvelse i å …

Kapittel 3: Vurdering

12 Vedlegg 2 Vurdering i samfunnsøkonomi. Standpunktkarakter Det gis en standpunktkarakter i samfunnsøkonomi I og en i samfunnsøkonomi II Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Samfunnsøkonomi I: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Samfunnsøkonomi II: Elevene kan trekkes ut til muntlig eller skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides sentralt. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Arbeidet skal lede fram til et produkt som kan framføres/presenteres. Elevene skal kunne vurdere/forklare prosess og produkt. De skal ha mulighet til å bruke varierte presentasjonsmåter og kunne ta i bruk de hjelpemidlene de finner formålstjen- SIDE 299 TILVALG: NORSK FORDYPNING

INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne › 10. årstrinn

I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen i finsk.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- programområde for formgivingsfag Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram Privatistane skal opp til ein munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

årstrinn Eie vene skal ha to standpunktkarakteren En skriftlig, og en muntlig som vurderer elevens måloppnåelse i forhold til bruk av muntlig sjanger uavhengig av språkkoder.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster i ulike sjangre og for ulike formål på hovedmål.