Varierte vurderingsbelegg

5. VURDERING

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.✓

5. VURDERING

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.✓

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.✓

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner elevane si evne til å ordne, setje seg inn i og gjere greie for eit emne.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

5. VURDERING

En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I oppgåver som går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

Del 3 a › 5. VURDERING

En må også legge vekt på arbeidet med tilvalgsstoffet.

5. VURDERING

Vurderinga må knytast til elevane sitt daglege arbeid og bli ein naturleg del av skolearbeidet.

EVALUERING

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

En skal også ta hensyn til elevens jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt og beintfram, og på innsikt, tame og kunnskapar som elevane viser.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prøver bør vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det bør regnes som et positivt moment at en elev viser innsatsvilje og ansvar i gruppesituasjonen, men en må være forsiktig slik at en ikke gjør urett mot elever som har sin styrke i individuelt arbeid.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å vurdere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- essay med emne fra lærestoffet i litteratur Slike skriftlige prøver kan en gjennomføre både i enkelte timer og hjemme.

5. VURDERING

I enkelte tilfeller bør samarbeidsevnen vurderes ekstra, spesielt hvis samarbeidet er en del av oppgaven.

5. VURDERING

Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale.

5. VURDERING

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

5. VURDERING

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjelde kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta det er lagt på dei ulike arbeidsmåtane i målet for faget.

C. Arbeidsteknikk .

32 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- søknader

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg og skriftleg dugleik i norsk er likeverdige.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Prøver i faget må i størst mulig utstrekning lages som øvinger på bakgrunn av hva som gjennomgås i timene.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt, og på innsikt, øving og kunnskapar som elevane viser.

5. VURDERING

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

I det stoffet de leser på egen hand, må de avlegge én intern prøve som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prover og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg. t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjeld kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtane når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.