Varierte vurderingsbelegg
Læreplan for den videregående skole
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
5. VURDERING
Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd særskilt med.
EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid
5. VURDERING
… i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og …
EVALUERING
Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.
C. Arbeidsteknikk .
Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING
Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet.
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer
5. VURDERING
De skal ta mer sikte pa å klargjore hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegne t seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskapen Det må legges vekt pa å prove elevens evne til a arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Muntlige og skriftlige ferdigheter og kunnskaper skal telle likt.
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar
Samfunnskunnskap › 5. VURDERING
Ved fastsetting av standpunktkarakteren bør en legge stor vekt på arbeidet med fordypningsemnene.
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar
Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.
5. VURDERING
Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.
EVALUERING
årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse.
også i 1 annet eksemplar
5. VURDERING
Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar).
5. VURDERING
SKRIFTLIG › Muntlig prøve
også i 1 annet eksemplar
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Del 3 a › 5. VURDERING
5. VURDERING › 5.2. Eksamen
- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.
EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen
Del 3 a › 5. VURDERING
også i 1 annet eksemplar
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Prøver gjennom året Elevene må få varierte prøver gjennom året der de får prøve seg i ulike sider ved faget.
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Muntlige prøver Elevene bør få prøver der de muntlig får uttrykke hva de har lært og hva de har øvd seg på.
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget