Varierte vurderingsbelegg

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Både skriftlege, munnlege og praktiske prøver har sin naturlege plass i opplæringa.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikkje berre bli knytt til enkeltståande prøveresultat.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.3 Eksamen Ved vurdering må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- debattinnlegg (avis, manus til tale o.l.)

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 304 Skriftleg dugleik Grunnlaget for å vurdere skriftleg dugleik finn læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 .

EVALUERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å evaluere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

5. VURDERING

Elever som leser samfunnsfag I og II i ett årskurs får dette året to standpunktkarakteren Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtar når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål. Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

EVALUERING

Diagnostiske prøver vil være av betydning for å fastslå nivået innen en klasse eller gruppe ved begynnelsen av årskurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på den evna elevane har til å ordleggje seg rett og greitt, kor rik språkføring dei har og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

5. VURDERING

5.1.1 Vurderingsformer Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når føresetnadene ligg til rette for det.

C. Arbeidsteknikk .

Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at elevene får anledning til å gjøre greie for hva de har tilegnet seg av kunnskaper i faget, og at oppgavene ikke får preg av at stoffet må «pugges» for at spørsmålene skal kunne besvares på en tilfredsstillende måte.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- korte noveller over oppgitt tema

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når forholda ligg til rette for det.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgaver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen tif å uttrykke seg skriftlig.

5. VURDERING

Vurderinga må vidare ha som grunnlag det arbeidet eleven gjer gjennom heile året, og må derfor ikkje berre vere retta mot kva eleven kan prestere ved bestemte prover i slutten av året.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

5. VURDERING

Samtaler i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

EVALUERING

Dette må ikke være til hinder for at det også kan gis korte oppgaver som er rene kunnskapsprøver.

5. VURDERING

Det må legges vekt på å prøve elevenes evne til å arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f. eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget. t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- vanleg fri stil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar. Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, …

Del 3 a › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling. Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

EVALUERING

… muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art. Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Elevane skal i faget kontorlære/salslære ha skriftlege prøver, jfr. eksamensreglane i desse faga.

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.