Varierte vurderingsbelegg

5. VURDERING

113 Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Målet for norskfaget er vidt, og det er viktig at vurderingen dekker alle sider ved faget.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.1 Prøver gjennom året Prøveformer skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere detaljkunnskap.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING

Skriftlige, muntlige og praktiske oppgaver har sin naturlige plass i undervisningen, og det er naturlig at alle vurderingsformer i størst mulig grad er i samsvar med det daglige arbeidet med faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

5. VURDERING

- Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar).

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne og vurdere det kritisk.

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

… læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

5. VURDERING

… for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende. Dette hindrer ikke læreren i å prøve elevene i eksakte kunnskaper ved f.eks. skriftligmuntlige prøver. Disse prøvene skal også inneholde problemorienterte oppgaver. Det bør foretas en kontinuerlig vurdering av elevens studieferdighet, utvikling av evnen til å samarbeide, til å planlegge og å gjennomføre større arbeidsoppgaver og til å nyttiggjøre …

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig. Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

Del 3 a › 5. VURDERING

En må ved vurderingen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

5. VURDERING

Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Prøver ma ikke være det eneste grunnlaget for karaktersetting.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Foredrag over selwalgte emner er også en fin muntlig prøveform.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at en legger like stor vekt på de muntlige som på de skriftlige prestasjonene.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevens jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- vanleg fri stil (med eller utan tilknyting til tekst)

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave o.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

5. VURDERING

… ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orienteringar 0.1. Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat. Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt med i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Både dei skriftlege og munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne evnene sine på ulike område.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

2. Ein/to frie stilar i tradisjonell form.

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærare bestemt høve.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Praktiske prøver av ymse slag vil det vere behov for, t.d. i estetiske fag og yrkesfag. I mange tilfelle treng læraren å forsikre seg om at elevane har nådd eit visst dugleiksnivå før han går vidare i opplæringa. Ein kombinasjon av praktisk og munnleg prøve vil ofte gje ein prøvesituasjon som gjer det lettare å vurdere både evne og innsikt.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein kan få opplysningar som vil vere til stor hjelp i den meir kortsiktige undervisningsplanlegginga, både gjennom samtale med elevane, ved å studere korleis dei greier å utnytte ulike typar hjelpemiddel, utføre ymse oppgåver og ved å sjå korleis kvar av dei oppfører seg i ein samarbeidssituasjon.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne.

Eller han vel å gje ein språkleg analyse, eventuelt kombinert med ei vurderande samanlikning av språkbruken til ulike skrivarar i forhold til emne og situasjon.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

På område der det er viktigare å gjenkjenne enn å gjenkalle, kan det i visse tilfelle vere formålstenleg med prøver med bundne svar.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

En måte å gjøre dette på er å gi elevene i oppgave å skrive kortere framstillinger enn vanlige stiler, gjeme ned til en halv side.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er også viktig at praktisk språkbruk blir oppvurdert, da dette er norsk i en yrkesfaglig studieretning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Vurdering kan foregå på vanlig måte med utgangspunkt i de mål som er angitt i planen, være særskilt tilrettelagt eller skje på annen måte, f.eks. ved beskrivelser av elevens ferdigheter.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Prøver kan gjennomføres på ulike måter, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell prøve og gruppeprøve.

Del 1 › 8. VURDERING

Dette kan delvis skje ved å nytte prøveformer som krever resonnement og innsikt, arbeidsevne og utholdenhet.

5. VURDERING

Likevel må elevar som står svakt i byrjinga av eit kurs, kunne få ein god karakter, dersom dei gjer ein god innsats seinare i kurset.

Dessutan kan tekstane vere frå ulike tidsepokar.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.