Læreplanatlas

Vurderingsformer emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Ved artium gives to opgaver; begge kan tages fra skolens undervisningsfelt, ialfald en af dem skal tages derfra.

Norsks. 16 NB · 1903
Alle 15 sitater
1911Gymnasiet (1911)

De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en let stil av fortællende

✓
Norsks. 52 NB

III. Lokalforvaltningen.

Ved artium kræves grundig forstaaelse av det læste.

Histories. 105 NB

Ved de fem første eksamener efter denne ordning kan Overstyret tillate en skriftlig gjengivelse av et oplæst stykke anvendt som tillægsprøve.«

Norsks. 53 NB
Alle 10 sitater
1911Middelskolen (1911)

Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.

Norsks. 59 NB

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

Norsks. 58 NB
Alle 5 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

Norsks. 18 NB · 1922
1925Middelskolen (1925)

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

Norsks. 10 NB
«Der bør også ved eksamen være anledning til å prøve eksaminandens evne til å oplese og gjengi innholdet av et ukjent stykke.»
Norsks. 8 NB
Alle 5 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

✓
Norsks. 55 NB · 1939
«Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som»

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

Norsks. 57 NB · 1939

11. Minstekrav.

: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.

Historiei planen: Soges. 80 NB · 1939
Alle 106 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet hos eksaminanden, hans kunnskaper om emnet, hans kjennskap til rettskrivning, tegnsetting»

Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet hos eksaminanden, hans kunnskaper om emnet, hans kjennskap til rettskrivning, tegnsetting og målføring og hans evne til klar og oversiktlig framstilling.

Norsks. 23 NB · 1959
«2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et»

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et ukjent stykke på hovedmålet.

Norsks. 23 NB · 1959

Ved avgangsprøven kan eksaminandene få tilleggsspørsmål i det stoffet de 100 sidene omfatter, altså også i svensk og dansk.

Norsks. 22 NB · 1959
Alle 73 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

Norsks. 74 NB · 1960
«Alle elever som ønsker å bli vurdert etter kravene til høyeste kursplan, må følge kurs som bygger på Plan 2.»
Norsks. 22 NB · 1964

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

Elevene avlegger eksamen i disse faggreiner 1. Referat av framlagt faglig preget tekst, med tilleggsspørsmål. 2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst. 3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan …

Norsks. 93 NB · 1960
Alle 83 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VURDERING

I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende. Skal den kunne være det, må den ta hensyn til individuelle forutsetninger.

✓
Norski planen: Norsk m/skriftformings. 107 NB

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 111 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende definisjoner

Norski planen: Norsk m/skriftforming (6. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 6. klassetrinns. 96 NB
Alle 26 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EVALUERING

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

✓
Histories. 155 NB · 1974
«Det er det samla inntrykket av elevens arbeid og framgang i faget som skal liggje til grunn for standpunktkarakteren.»
✓
Norsks. 231 NB · 1974
«De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.»
Norsks. 43 (utledet) NB · 1973
Alle 70 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.

✓
Samfunnsfags. 188 NB · 1974
Alle 87 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

✓
Norsks. 62 NB · 1976
«kan man gi eksamen en ny form:»

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en tid i forveien og studerer den på egen hånd.

✓
Samfunnsfags. 117 NB · 1974
Alle 598 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

Samfunnsfags. 197 NB · 1986

SPRÅKLÆRE

Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en selv utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn.

Norsks. 123 NB · 1986

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Orienteringsfaget legger også til rette for å utvikle den delen av vurderingsarbeidet som gjelder elevenes egenvurdering.

Samfunnsfags. 197 NB · 1986
Alle 21 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

Norsk4.–6. klasses. 147 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser.

Samfunnsfags. 231 NB · 1991
Alle 17 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 3: Vurdering

Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet.

✓
Samfunnsfags. 9 NB · 1996
Alle 86 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Ta vare på eigne tekstar for å kunne dokumentere og vurdere si eiga skriftspråksutvikling, og bruke logg til refleksjon og

Norsks. 126 NB · 1996
«Planlegging, samtaler, samarbeid o l underveis i arbeidsprosessen skal telle med i vurderingen. »
Norsks. 300 NB · 1996
Alle 17 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Vurdering

Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha en standpunktkarakter. Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha en standpunktkarakter. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. Eksamen for elever Årstrinn Ordning Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging …

HistorieVg2 studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål › Vurdering

Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Eksamen for privatister Programfag Ordning Sosialkunnskap Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.

Samfunnsfags. POS1-02#vurdering Udir · 2016
Alle 143 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i politikk og menneskerettigheter.

Samfunnsfags. 5 Udir · 2024

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Sosialkunnskap: Eleven kan trekkes ut til en skriftlig eksamen eller en muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Muntlig eksamen skal ha forberedelsesdel.

Samfunnsfags. 6 Udir · 2024

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering: Privatisten skal opp til muntlig eksamen.

SamfunnsfagVg1 utdanningsprogram for studiespesialisering: Privatisten skal opp tils. 5 Udir · 2019
Alle 407 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

Beslektet