Vurderingsformer

Kapittel 3: Vurdering

Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet.✓

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av særemnet i norsk (vidaregåande kurs II) skal inngå som ein del av karakteren i norsk skriftleg dersom eleven leverer ei skriftleg oppgåve. Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.✓

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i nyere historie.✓

Kapittel 3: Vurdering

… Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Samfunnsøkonomi I: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Samfunnsøkonomi II: Elevene kan trekkes ut til muntlig eller skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides sentralt.✓ Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i eldre historie.✓

Kapittel 3: Vurdering

Eksamen Samfunnsøkonomi I: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.✓

Kapittel 3: Vurdering

Standpunktkarakter Det gis en standpunktkarakter i samfunnsøkonomi I og en i samfunnsøkonomi II✓ Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren.

Kapittel 3: Vurdering

Samfunnsøkonomi II: Elevene kan trekkes ut til muntlig eller skriftlig eksamen.✓

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

Eksamenskarakterane og standpunktkarakterane skal til saman dokumentere brei skriftleg kompetanse i norsk.

Kapittel 3: Vurdering

Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer …

Kapittel 3: Vurdering

Privatistar Det skal vere mogleg å ta privatisteksamen i faget etter nærmare retningslinjer gitt av departementet.

Kapittel 3: Vurdering

… 2 Vurdering i politisk idéhistorie Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av …

Kapittel 3: Vurdering

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.

Kapittel 3: Vurdering

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg.

Kapittel 3: Vurdering

9 Vurderingsordning Standpunktkarakten Det gis standpunktkarakter i faget. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen sensureres lokalt i samsvar med sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i faget etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av …

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II.

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset med modul 1 og 2 på grunnkurset, skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar, ein i norsk skriftleg og ein i norsk munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg.

Kapittel 3: Vurdering

Etter modul 3 på vidaregåande kurs I og etter modul 4 på vidaregåande kurs II skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar,

Kapittel 3: Vurdering

… gitt lokalt etter sentrale retningslinjer. Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II. Oppgåvene blir gitt sentralt. Elevane kan i tillegg kome opp til eksamen i norsk munnleg. Privatistar Det skal vere mogleg å ta privatisteksamen i faget etter nærmare retningslinjer gitt av departementet.

Kapittel 3: Vurdering

… mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i …

Kapittel 3: Vurdering

Vedlegg 2 Vurdering i politisk idéhistorie Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent …

Kapittel 3: Vurdering

… Dei elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg. Oppgåvene blir gitt lokalt etter sentrale retningslinjer. Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg …

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

Kapittel 3: Vurdering

Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II. Oppgåvene blir gitt sentralt.

Kapittel 3: Vurdering

16 Vedlegg 2 Vurdering i samfunnskunnskap Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i sosiologi og sosialantropologi, én i norsk og internasjonal politikk og én i sosialkunnskap.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.

Kapittel 3: Vurdering

12 Vedlegg 2 Vurdering i samfunnsøkonomi. Standpunktkarakter Det gis en standpunktkarakter i samfunnsøkonomi I og en i samfunnsøkonomi II Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren.✓ Eksamen Samfunnsøkonomi I: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Samfunnsøkonomi II: Elevene kan trekkes ut til muntlig eller skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides sentralt. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer …

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av særemnet i norsk (vidaregåande kurs II) skal inngå som ein del av karakteren i norsk skriftleg dersom eleven leverer ei skriftleg oppgåve.

Kapittel 3: Vurdering

Resultatet av prosjekt-og gruppearbeid, framføring av foredrag og eventuelle skriftlige prøver skal inngå i standpunktvurderingen.

Kapittel 3: Vurdering

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg.

Kapittel 3: Vurdering

Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen.

Kapittel 3: Vurdering

Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg.

Kapittel 3: Vurdering

Vedlegg 2 Vurdering i politisk idéhistorie Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent …

Kapittel 3: Vurdering

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

Kapittel 3: Vurdering

Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren, og ikkje berre på grunnlag av oppgåvetypar som eleven kan få til eksamen.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av særemnet i norsk (vidaregåande kurs II) skal inngå som ein del av karakteren i norsk skriftleg dersom eleven leverer ei skriftleg oppgåve. Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

… to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell.✓ Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i …

Kapittel 3: Vurdering

… i opplæringens mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig …

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering undervegs har som føremål å informere og motivere elevane og lærarane i arbeidet med å nå opplæringsmåla. Slik vurdering kan vere formell eller uformell.

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene.

Kapittel 3: Vurdering

… ulike formål, bl.a. å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse å veilede, motivere og utvikle eleven å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd 3.2 Hva skal vurderes? Målene …

Kapittel 3: Vurdering

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

Kapittel 3: Vurdering

Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen.