Læreplanatlas

Tekstbearbeiding og respons emne

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)
«Læreren lader dem snart opsætte korte Breve og Svar derpaa, Beskrivelser over enkelte Scener i Naturen eller andre sandselige Gienstande, korte Fortællinger, hvortil Data ere»
Norsks. 4 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han»
Norsk
«Hvor vigtig den gjennem individuel eller generel rettelse givne veiledning er, saa vil den dog først da føre til maalet, naar eleverne gjennem tilstrækkelig øvelse»
Norsks. 15 NB · 1903
1911Gymnasiet (1911)
«Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier.»
✓
Norsks. 67 NB
«I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.»
Norsks. 67 NB
«Hvor vigtig den gjennem individuel eller generel rettelse givne veiledning er, saa vil den dog først da føre til maalet naar elevene gjennem tilstrækkelig øvelse»
Norsks. 67 NB
Alle 5 utdrag
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Alle skriftlege arbeid må læraren gå nøgje igjenom og retta tydeleg og vakkert, helst med raudt blekk.»
✓
Norsks. 22 NB · 1922
«I dei siste skuleåri rettar han raistaki på den må- ten at han set eit strek eller eit anna merke under feilen, so fær borni»
✓
Norsks. 22 NB · 1922
Alle 3 utdrag
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«De andre barna korrigerer og supplerer.»
Norsks. 60 NB · 1948
Alle 39 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.»
Norsk
s. 91 NB · 1960
s. 84 NB · 1966
«Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.»
Norsks. 85 NB · 1960
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev og lærer.»
Norsks. 104 NB
«På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.»
Norsks. 104 NB
«Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.»
Norsks. 104 NB
Alle 7 utdrag
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid»
Norsks. 25 NB · 1973
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Når eit skriftleg arbeid er gjennomgått og retta, vil det ofte vere unødvendig å føre det inn.»
Norsks. 108 NB · 1980
«Ofte far ein eit godt resultat om rettinga skjer i samarbeid mellom elev og lærar.»
Norsks. 108 NB · 1980
«På dei lågaste klassestega skal ein vere varsam med å rette frie skriftlege arbeid.»
Norsks. 108 NB · 1980
Alle 7 utdrag
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.»
Norsks. 61 NB · 1976
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.»
Norsks. 120 NB · 1986
«Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er forståelig for at budskapet i teksten skal nå fram.»
Norsks. 120 NB · 1986
«Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto.»
Norsks. 128 NB · 1986
Alle 4 utdrag
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87
«Læreren retter lite i begynnelsen.»
Norsks. 145 NB · 1991
«Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er formålstjenlig for at budskapet i teksten skal nå fram.»
Norsks. 140 NB · 1991
«Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren»
Norsks. 144 NB · 1991
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Gjennom profesjonell rettleiing frå læraren, men også gjennom rettleiing og reaksjonar frå andre elevar, kan elevane utvikle evna til å vurdere eigne tekstar.»
Norsks. 3 NB · 1993
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen»
Norsks. 122 NB · 1996
«Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.»
Norsks. 114 NB · 1996
«- vidareutvikle evna til å vurdere sine eigne tekstar og til å gi tekstspesifikk og konstruktiv tilbakemelding.»
Norsks. 126 NB · 1996
Alle 9 utdrag
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«- beskrive utviklingen av egne tekster»
Norsks. NOR1-04#kompetansemaal-KMS810 Udir · 2010
«- vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster»
Norsks. NOR1-01#kompetansemaal-KMS47 Udir · 2006
«- vurdere og sammenligne egne og andres tekster»
Norsks. NOR1-01#kompetansemaal-KMS46 Udir · 2006
Alle 10 utdrag
2020Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20
«De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.»
Norsks. 3 Udir · 2019
«vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier»
Norsk
s. 11 Udir · 2026
s. 12 Udir · 2019
«• gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster»
Norsks. 8 Udir · 2019
Alle 17 utdrag
Særskilte planer

Beslektet