Tekstbearbeiding og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han vil kunne sikre sig, at hans bemerkninger naar frem til den enkelte ved at kræve, at han omarbeider mangelfulde partier.

IV. Literaturhistorie.

Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier.

IV. Literaturhistorie.

I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.

MÅL.

Etterpå må borni retta alle mistaki dei hev fått, soleis at dei skriv ordet eller utsegni rett, ein eller fleire gonger etter som utsegni er.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. …

II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev og lærer.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når eit skriftleg arbeid er gjennomgått og retta, vil det ofte vere unødvendig å føre det inn.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ofte far ein eit godt resultat om rettinga skjer i samarbeid mellom elev og lærar.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

På dei lågaste klassestega skal ein vere varsam med å rette frie skriftlege arbeid.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er forståelig for at budskapet i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplæringen. Tekstene må være interessante og vise et levende skriftspråk. Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov.

INNLEIING

Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster