Tekstbearbeiding og respons emne

IV. Literaturhistorie.

Hvor vigtig den gjennem individuel eller generel rettelse givne veiledning er, saa vil den dog først da føre til maalet naar elevene gjennem tilstrækkelig øvelse faar anledning til at føre sig lærerens veiledning til nytte.

IV. Literaturhistorie.

Ved rettelsen og gjennemgaaelsen av stiler vil det derfor være nødvendig at læreren noterer ned væsentligere feil i plan, tanke eller uttryk og behandler disse under ett for hele klassen og med stadig appel til elevenes selvtænkning.

IV. Literaturhistorie.

Mindre feil i det enkelte eller av mere formel art kan merkes i margen og overlates til elevens egen rettelse.

I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Når et skriftlig arbeid er gjennomgått og rettet, vil det ofte være unødvendig å føre det inn.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De formelle krav vil øke opp gjennom klassetrinnene, men kravet om korrekthet må ikke på noe trinn få ødelegge skrivegleden.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Læreren bør så vidt mulig, ha en diagnostiserende holdning til alt rettingsarbeid.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei formelle krava aukar opp gjennom klassestega, men kravet om rett skrivemåte må ikkje på noko steg få øydeleggje skrivegleda.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er forståelig for at budskapet i teksten skal nå fram.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Se noe film, fjernsyn og video med relevans til norskfaget. Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksut- styr og datamaskin. Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er formålstjenlig for at budskapet i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- vidareutvikle evna til å vurdere sine eigne tekstar og til å gi tekstspesifikk og konstruktiv tilbakemelding.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier