Læreplanatlas

Elevmedvirkning ved valg av lærestoff emne

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å»
Norsks. 63 NB · 1947
«Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.»
Histories. 77 NB · 1965
«Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.»
Histories. 84 NB · 1947
Alle 12 utdrag
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har»
Norsks. 27 NB · 1959
Alle 2 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Enkelte ganger bør elevene seiv velge stoff til stillelesing.»
Norsks. 8 NB · 1963
«Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og»
Norsks. 23 NB · 1964
«Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.»
Norsks. 76 NB · 1960
Alle 6 utdrag
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.»
Norsks. 102 NB
«Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.»
Norsks. 102 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«men også for dette tids-^ rommet mi <ie,n enkelte klasse eller elev ha mulighet til a veige enkelte emner til fordypning og gå, lettere hen»
Histories. 110 NB · 1973
«På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste.»
Samfunnsfags. 86 NB · 1974
«Utvalget av litteratur må vare så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.»
Norsks. 35 NB · 1973
Alle 5 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene fa velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.»
Norsks. 106 NB · 1974
«Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.»
Norsks. 106 NB · 1974
«Elevene må så vidt mulig trekkes aktivt inn i planleggingen av undervisningen og bruken av læremidler i orienteringsfaget.»
Histories. 212 NB · 1974
Alle 9 utdrag
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«- litteratur»
Norsks. 128 NB · 1992
«læreren kan i samråd med elevene legge særlig vekt på visse større emneområder og velge ut mindre delemner til behandling.»
Norsks. 178 NB · 1978
«Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ymse arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.»
Norsks. 127 NB · 1992
Alle 30 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de»
Norsks. 114 NB · 1986
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«Utvalet må nødvendigvis bli noko tilfeldig, men poenget er at det er felles, og at det kan utfyllast både med tillegg frå lærarane og elevane»
Norsks. 111 NB · 1996
«- lese nye bøker etter eige val. Skrive vurderingar eller tilrådingar for jamaldringar»
Norsks. 128 NB · 1996
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program»
Norsks. 50 NB · 2006
«• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg»
Norsks. 45 NB · 2006
«- begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier»
Norsk
Alle 11 utdrag
Særskilte planer