Lærerens historiefortelling emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1805 | Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805) | «Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie,» | Historie | s. 17 NB |
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | «I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.» | Historie | s. 13 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er at vække og nære en dyberegaaende historisk interesse, kan læreren lægge efter eget skjøn indenfor de omraader, som han» | Historie | s. 42 NB · 1903 |
«I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller et sammenhængende afsnit.» | Historie | s. 42 NB · 1903 | ||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «I alle klasser bør læreren benytte endel timer til friere foredrag over enkelte punkter eller over et sammenhængende avsnit. Disse foredrag, hvis nærmeste øiemed er» | Historie | s. 94 NB |
| 1911 | Middelskolen (1911) | «Som regel bør gjælde at eleven paa skolens nederste trin blir bekjendt med lærestoffet først gjennem mundtlig fremstilling av læreren, som maa øve sig op» | Historie | s. 84 NB |
«personligheter. Lærerens fortælling maa spille en hovedrolle.» | Historie | s. 86 NB | ||
«Læreren fortæller i tilslutning til læreboken det pensum som skal gives til hjemmeforberedelse til næste gang.» | Historie | s. 84 NB | ||
| Alle 5 utdrag | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Gjennem alle skoleårene må det læreren forteller rauntlig, være grunnlaget»✓ | Historie | s. 40 NB · 1922 |
«Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, so han kann fortel ja klårt, livfullt og fengslande.» | Historie | s. 41 NB · 1922 | ||
«Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget.» | Historie | s. 41 NB · 1922 | ||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Skildringene gis helst i fri fortelling; oplesning er en nødhjelp.» | Historie | s. 40 NB |
| Alle 3 utdrag | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | «Gjennem alle skoleårene må det læreren forteller muntlig, være grunnlaget, og læreren bør derfor alltid forberede sig godt til timene i historie, så han kan»✓ | Historie | s. 36 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tyskfranske krigen.» | Historie | |
«Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre» | Historie | |||
«I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen» | Historie | |||
| Alle 68 utdrag | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «I historie bør læreren forsøke å gjøre stoffet levende gjennom sin fortelling, og barna må få anledning til å konkretisere begrepene gjennom tegning, klipping og» | Samfunnsfag | s. 145 NB · 1966 |
«Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.» | Historie | s. 144 NB · 1966 | ||
| Alle 6 utdrag | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Lærerforedrag ei* utvilsomt den mest tldssparende undervisningsform v.Lr man skai presentere et erme i oversiktsform* knytte en tråd mellom to emneområder» | Historie | s. 115 NB · 1973 |
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «b) lærerforedrag» | Samfunnsfag | s. 412 NB · 1992 |
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre» | Samfunnsfag | s. 201 NB · 1986 |
«Ved hjelp av fortelling og lesernes fantasi og noe til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold» | Historie | s. 201 NB · 1986 | ||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | «Ved hjelp av fortelling og elevenes fantasi og evne til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold» | Samfunnsfag | s. 219 NB · 1991 |
