Elevstyrt undersøkelse emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Da det emne, som skal behandles, maa være vel kjendt, bør det under samarbeide i klassen saameget som muligt overlades eleverne selv at finde stoffet frem; men ved ordningen deraf maa lærerens veiledning være mere fremtrædende; naar man er blevet enig om en hensigtsmæssig ordning, bør eleverne gjengive denne i en kort disposition, som de saa skal følge i sin …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels skolens undervisning dels livet selv maa antages at have indført dem i.

111. Rettleiing.

1 ) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å firma svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6.

Arbeidsplan.

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held seg til litteratur, dokument eller bilettilfang i fagromet.

Arbeidsplan.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgåver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

I. Mdl.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd.

LÆRESTOFF

Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det mål en b,?r sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust.

LÆRESTOFF › 9. Vi forskar sjølv.

9. Vi forskar sjølv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

MÅL

… en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold.

Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle inn, undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Elevene bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgitte og menneskeskapte, som kan forklare og gi forståelse for de store variasjoner i geografiske miljøer, i menneskers levekår og levemåte.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål. Lage enkle spørreskjemaer og tolke resultater. Bruke bibliotek og andre informasjonssentre, få opplysninger fra databaser, databaserte registre ol.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… metoder i historiefaget Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning, kontinuitet og endring 3b kjenne metoder som brukes for å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid 3c kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer 3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… modeller og arbeidsmetoder som er sentrale i samfunnsfagene kunne drøfte samfunnsspørsmål ut fra ulike politiske, økologiske, kulturelle, økonomiske og etiske perspektiver utvikle evne til å se og formulere problemstillinger og kunne finne og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger …

INNLEIING

I tillegg skal elevane her gjere meir systematiske observasjonar, registrere og sortere dei.

INNLEIING

Elevane skal og utfordrast til å tenkje over og forklare resultatet av ulike observasjonar og innsamlingsarbeid, og dei skal få høve til meir lesing og samarbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss

- bli kjende med mytar, segner og eventyr og finne ut om dei kan fortelje noko om historia vår

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene

Kompetansemål

- velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

Kompetansemål › Samfunnsgeografiske verktøy og metoder

- formulere problemstillinger om samfunnsutvikling og analysere dem ved hjelp av kvalitative data og metoder

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formulere og fordype seg i problemstillinger som omhandler språk eller tekst, og presentere resultatet av arbeidet ved å bruke ulike uttrykksformer

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige spørsmål og problemstillinger.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Fordypning i norsk er et fag som skal gi elevene mulighet til å utforske språk og tekster.