Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.✓

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en tid i forveien og studerer den på egen hånd.✓

5. VURDERING

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.✓

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.✓

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. årssteget,✓ og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.✓

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok. Det følger av det som er sagt under punkt 4 om arbeidsmåter at det ved karaktersetting må legges vekt på elevenes arbeid både på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

Del 3 a › 5. VURDERING

… den videregående skole skal legges til grunn for vurderingen. De generelle retningslinjene for vurdering står i kap. 8.1 i del 1 av Læreplan for den videregående skole. Elevene får standpunktkarakter for hvert årskurs. Ved fastsetting av standpunktkarakteren skal en legge vekt på elevens jevne arbeid, på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap. En må ved vurderingen legge stor …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner. historiske, økonomiske og politiske handbøker, historiske kilde- og bildesamlinger, monografier, biografier, memoarer o.l. bør være lett tilgjengelige for elevene.✓

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter at slikt supplerende stoff er tilgjengelig til enhver tid.✓

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga må skolen ha (i tillegg til dei lærebøkene som elevane har): Eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur.✓

SKRIFTLIG › Muntlig prøve: › 6. HJELPEMIDLER

Skolene må ha disse hjelpemidlene til disposisjon for lærere og elever: klassesett med norsk skjønnlitteratur✓

4. ARBEIDSMÅTER

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.✓

2. MÅL

… Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter✓ Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Sakleg skildring av ulik art

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene vil i førstninga vere forholdsvis enkle småoppgåver. Av og til bør elevane også få prøve seg på å gje fyldige framstillingar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Hovudmengda av øvingane bør derfor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

3.2.2.0. Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2. Referat i konsentrert form av eit lese stykke (precis-writing)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Oversikt

Personleg prega framstillingar

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange …

2. MÅL

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen.

5. VURDERING

Prøvinga i faget bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at ho kan motivere og fremje læringa.✓

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Under arbeidet med t.d. aktuelt avisstoff må ein leggje vekt på å ove opp den kritiske vurderingsevna hos elevane.✓

Aviser, tidsskrifter o.l. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.✓

MUNNLEGE ARBEIDSFORMER

Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.✓

4. ARBEIDSMÅTER

4.5 Studieteknikk Alle elevene skal i begynnelsen av skoleåret få opplæring i studieteknikk.✓

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

I tillegg til den generelle, teoretiske innføringa i studieteknikk vil det bli behov for særskild studierettleiing i norsk.✓

ARBEIDSMÅTER

I tillegg til den generelle, teoretiske innføring i studieteknikk vil det bli behov for særskilt studieveiledning i norsk.✓

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

… og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere den vanlegaste arbeidsforma t.d. ved periode-, tema-, …

5. VURDERING

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.✓

5. VURDERING

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.✓

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.✓

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.✓

LITTERATURLESING

Når ein vel tekstar, må hovudmålet vere å utvikle lesegleda hos elevane.✓

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstillinga blir reell.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein skal derfor leggje vekt på å utvikle elevane sin eigen dugleik i å bruke språket munnleg og skriftleg.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

30 Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I fagplanene blir det gjort rede for hva som skal være felles lærestoff for alle elever.

5. VURDERING

Dessuten kreves det at de kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet, på samme måte som for de øvrige tekstene.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Eit anna alternativ til periode-, tema-, genre- eller forfattarstudiet er nemnt under det 3. årssteget, 111. Språkkunnskap, pkt. 3.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- diskusjon, spontan og forberedt

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå linjefag som marknadsføring, sosialøkonomi og organisasjonslære osv.