Ferdigheter og arbeidsmåter

b. Samfunnsfag › VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.✓

b. Samfunnsfag › VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid. Eit avslutta arbeid må vurderast snarast mogeleg.✓

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.✓

b. Samfunnsfag › VURDERING

… øving i sjølv å vurdere. Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid. Eit avslutta arbeid må vurderast snarast mogeleg. For samfunnsfag bør det leggjast større vekt på oversikt enn på detaljkunnskapar. Ved vurderinga må ein ta med arbeidsbøker og resultat av gruppearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.✓

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.✓

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.✓

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

* Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.✓

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven blir innordna som ledd i eit større heile, slik at skriftforminga blir flytande.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På alle steg må ein leggje vekt på å gjere skriveundervisninga gledes- og interesseprega.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Konkurransar og samanlikningar elevane imellom må ein unngå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selvkontrollerende.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- artikkel, kronikk - fri forming av poesi og prosa - klasseavis

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og forteljingar på grunnlag av bilete. Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Denne forma for skriving må i sterkare grad enn anna skriving underordne seg reglar for språk og ortografi.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur. Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk. Norskopplæringa kan delast i følgjande hovudemne: 1 . Høyre og sjå

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

ARBEIDSMÅTAR

Lese- og skriveopplæringa må rette seg etter kor mogne elevane er, samtidig som det er viktig at det blir lagt stor vekt på grunnleggjande kunnskap i lesing og rettskriving også for elevar på eit høgare alderssteg enn begynnarsteget.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dette gjeld i første rekkje naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

99 — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si eiga dramatiske skaparevne.

LÆREMIDDEL

7. Vanskegradert stoff til utfyllande lesing, oppslagsbøker og leksika.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Det blir da en viktig oppgave for læreren å finne stoff som passer til de forskjellige emner, og å skaffe det til veie for elevene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I kvar kommune bør det vere ei lokalhistorie tilrettelagd for skolen.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

OG I OG PÅ HAVET

… mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å meistre samanbinding og samtidig finne meining i ein tekst kan vere ei stor påkjenning på det tidlege lesestadiet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › MÅL

… kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke …

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

… fatt på et emne, må arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

VURDERING

Prøvene kan vere delprøver som tek for seg visse avgrensa sider ved opplæringa eller språkkunnskapen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.