Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framsfelling bør elevane fa noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevibredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… og mottakelege for det stoffet gjeld. Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt — og av kven — må rette seg etter korleis verket er. Høgtlesing bør ein alltid førebu seg til. Dersom det kan skaffast gode innspelingar, bør dei brukast. I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime. Dersom …

Bruke språket i sosiale situasjonar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør få sjå i spegel og merke korleis lyden lagar seg i taleorganet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseøving med hjelp av bokstavbrikker, lesespel, lesekort og anna materiell.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- reiseskildringar, dagbok

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.l.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- skrive fakta (eg veit-setningar)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord r- plukke ut vanskelege ord i ein tekst

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… egnede litterære tekster gir muligheter til å komme inn på forholdet mellom kjønnene på en naturlig måte. Både gutter og piker kan oppleve å kjenne seg selv igjen, og til å få dypere innsikt i det annet kjønns følelser og reaksjoner. Skolen skal lære elevene gode studievaner. Denne opplæringen kan ikke knyttes til et bestemt fag eller til bestemte timer,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Før elevane tek til med sjølve skriveøvingane, bør muskulaturen i arm, hand og fingrar frigjerast og øvast i dei rørslene som er nødvendige.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand. Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… å lese. Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon. Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg. Ein lærer først trykkbokstavane. Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane. Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler. Etter kvart …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

2. Tavlekrit i ymse fargar, fargestiftar med god fargestyrke, kolstiftar, tjukke, mjuke blyantar, helst kanta fargeblyantar, blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og blyantforlengjarar.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Denne rørsla må øvast til ho blir automatisk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetting må inngå i vurderingen, likeså avsetting av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekinger, rettinger av feilskrevne ord, illustrasjoner, skisser og dekorative elementer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dette er også tilfellet når ein øver inn elementa i dei ulike bokstavformene, ved overgang til samanhangande skrift, ved visse bokstavsamband og ved repetisjon av vanlege bokstavar.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

6. Skolebiblioteket. Rikeleg utval av barneog ungdomsbøker, bøker for vaksne, skodespel, lyrikksamlingar, antologiar med utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessutan biletmateriell og emnehefte til informasjonslesing. Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det blir da ei viktig oppgåve for læraren å finne stoff som høver til emnet, og å skaffe det til elevane.

b. Samfunnsfag › LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

Replikkforming.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å få arbeidet i gang.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

På barnetrinnet bør en gi plass for noen emner som gir et tverrsnitt av livet på jorda, der en kan sammenlikne forholdene i vårt eget land med forholdene andre steder i verden — særskilt i «utviklingslandene».

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg og organisere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Koordinering av undervisninga i samfunnsfag og musikk lét seg dg organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Videre er det i fagplaner, for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving pekt på de muligheter som foreligger for samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kort o-lyd hver/hvert stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord r- plukke ut vanskelege ord i ein tekst

b. Samfunnsfag › MÅL

Undervisningen i samfunnsfag skal ta sikte på levevis og tradisjoner, og hjelpe elevene til å forstå hvordan konflikter å gjøre elevene kjent med hva et kan oppstå og samarbeid kan etableres og bevares, samfunn er, hvordan det utvikles og hvordan det virker, — å stimulere elevene til aktivt og ansvars bevisst samfunnsengasjement.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det er mogeleg, bør det å gå i teater vere ein del av arbeidet med skjønnlitteraturen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Det er likevel ikkje berre spørsmål om å utvikle evna til å ta imot.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Er det ein trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og sakleg vurdering frå medelevar gje inspirasjon til å gjere det betre neste gong og styrkje samhaldet i klassen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust.