Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei oppgåvene som er nemnde for 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- utviding av ordforråd : gruppere ord /omgrep — lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgaver av fagleg og litterært slag.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå ulike område: Litterært, fagleg, samtidsprega, morskapsprega, og frå det elevane sjølv har laga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske far mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få så gode føresetnader som mogeleg for å kunne orientere seg i den mengda av ord og bilete dei møter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… uttale, bør fa spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning. Leseundervisninga vidare. Gjennom heile grunnskolen bør ein i leseundervisninga leggje stor vekt på bl. a. desse sidene ved lesinga: Leseforståing. Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til å vurdere det lesne. Å …

LÆREMIDDEL

Til gruppa trykte læremiddel høyrer lærebøker og annan faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, vekeblad, tidsskrift og informasjonstrykksaker (brosjyrar o.l.).

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skal den kunne være det, må den ta hensyn til individuelle forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, lære elevane å forme skriftteikn til spesielle formål , fremme sansen for orden og for god og klår oppsetjing av skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skrifttyper til spesielle oppgaver som plakater, diplomer, diagrammer 0.1. bør elevene få lære når behovet melder seg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved høgrehallande skrift dreiar ein boka noko over mot venstre i høve til bordkanten.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisningen i skriftforming har som mål — å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig handskrift som faller naturlig for dem, , — å lære elevene å forme skrifttegn til spesielle formål, — å fremme elevenes sans for orden og for god og klar oppsetting av skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For ein stor del av elevane er det heldig at dei heilt frå først lærer å skrive utan linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga. Somme elevar har behov for spesielt materiale til retnings- og rørsletrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

113 Under skrivinga og etter at ein øvingsperiode er slutt, bør ein stanse opp og ta tid til øvingar som gjev avspenning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved hjelp av ymse slag pennar skape høvelege bokstavformer til diplom og plakatar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… lese. Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon. Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn. Trykkbokstaver læres først. Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene. De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter …

Norsk m/skriftforming › MÅL

… morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elles gjev det god språkleg trening å forme om forteljestoffet til replikkar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Han bør gje idear og motiv ved hjelp av ting, bilete, ord, lyd og rytme, men han bør sjølv komme i bakgrunnen etter kvart som elevane frigjer seg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Råd om omlegging må i hvert tilfelle ta omsyn til klassetrinnet, skriveferdigheten og elevens innstilling.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- attforteljing

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 9. Vi forskar sjølv.

9. Vi forskar sjølv.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Her kan ein samanlikne med dei forholda vi lever under, og komme inn på det vi kan gjere for å gje hjelp til dei som treng det.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Elevene skal lære å forstå at deres hjemsted og det landet de lever i, er en del av den store verden.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Besøk i kirken kan også ha like mye med heimstadlære som med kristendomskunnskap å gjøre.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle må ein leggje stor vekt på å finne spørsmål og oppgåver som er sterkt varierte, nokon må setje svært små krav til evner og til energi, og andre må gå tilsvarande langt i motsett lei.

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.