Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lesefart er i seg sjølv ikkje noko kriterium på stor lesedugleik.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Diktinga står i ei særstilling innanfor den litteraturen som elevane skal lese.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Slik rettleiing og øving må ein sjølvsagt halde fram med på alle klassesteg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Under sjølve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vassrette linjer og fleire linjeavstandar vere til hjelp, og frå tid til anna også innleggsark med høgreskrå og loddrette linjer.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurdering av skrifta kan omfatte heilskapsinntrykket og visse delmoment.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga .

Barn i andre land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Lærestoffet om verda utanfor Europa bør konsentrerast om miljø som kastar lys over livet i ulike klimasoner på jorda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

178 bakgrunn for geografiopplæringa. Elevane lærer å forstå at heimstaden og det landet dei lever i, er ein del av den store verda.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Fri skriftleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Somme elevar har ein rik fantasi og stor evne til å uttrykkje seg, medan andre ikkje ser ut til å ha noko å skrive om.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- klasseavis

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Skriftlige øvinger Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med oppgavetypene fra 2. klassetrinn. Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette må likevel ikkje gjere fordelinga av stoffet så skeiv at viktige og sentrale delar blir forsømde.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Vidare må stoffet variere med evner, behov og interesser hos elevane, slik at det same utvalet heller ikkje vil passe i alle klassar ved ein og same skolen.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Val av emne Stoffet bør veljast og ordnast slik at dét i lange periodar, eventuelt heile skoleåret, blir bunde saman om eit sentralt motiv.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Snøgglesing bruker ein og under repetisjon, ved fritidslesing og som førebuing til studielesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan tale om fleire ulike stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læraren gjev rettleiing om skrifta, gjeld det alltid å finne årsaka til dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å fa bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Klassevis og gruppevis bør elevene dra på ekskursjoner og studiebesøk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Norsk spelar ei særs viktig rolle for å fremme jamstelling mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Under arbeidet med stoffet i heimstadlære må elevane ofte få hjelp og oppmuntring til å gjere systematiske åtgåingar.

OG I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårleg uttale, bør få spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Ifølge målet for undervisningen i orienteringsfaget er det elevens utvikling og elevens evne til allmenn livsorientering som skal vurderes.