Læreplanatlas

Undervisning og vurdering emne

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1911Gymnasiet (1911)
«De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en let stil av fortællende»
✓
Norsks. 52 NB
«Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man»
Norsks. 64 NB
«De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse:»
Norsks. 65 NB
Alle 31 utdrag
1911Middelskolen (1911)
«Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.»
Norsks. 59 NB
«Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.»
Norsks. 58 NB
Alle 7 utdrag
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Det segjer seg sjølv, at læraren må taka umsyn til det standpunkt borni står på, når han vel slike stykke.»
Norsks. 20 NB · 1922
«Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda.»
Norsks. 14 NB · 1922
Alle 7 utdrag
1925Middelskolen (1925)
«Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.»
Norsks. 10 NB
Alle 7 utdrag
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.»
Norsk
s. 62 NB · 1947
s. 62 NB · 1940
«Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.»
Norsks. 50 NB · 1940
«Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har»
Histories. 84 NB · 1940
Alle 327 utdrag
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet hos eksaminanden, hans kunnskaper om emnet, hans kjennskap til rettskrivning, tegnsetting»
Norsks. 23 NB · 1959
«2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et»
Norsks. 23 NB · 1959
«Ved avgangsprøven kan eksaminandene få tilleggsspørsmål i det stoffet de 100 sidene omfatter, altså også i svensk og dansk.»
Norsks. 22 NB · 1959
Alle 73 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Det vil være gunstig om læreren kan bryte med det tradisjonelle stoffvalget og den tradisjonelle metodikken, og søke å finne fram til stoff som kan»
Norsks. 65 NB · 1960
«i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider;»
Norsks. 74 NB · 1960
«ve vil og3a n>lpe læreren rne6 gruppeinndeling og opplegg av individuelt ardeid.»
Norsks. 20 NB · 1964
Alle 99 utdrag
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.»
Norsks. 95 NB
«Norsklæreren må gjennom hele skoleåret forsøke å oppmuntre til gode arbeidsvaner, og han bør ha et nært samarbeid med lærere i andre fag.»
Norsks. 96 NB
«Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid.»
Norsks. 97 NB
Alle 84 utdrag
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.»
✓
Histories. 155 NB · 1974
Alle 164 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)»
Norsks. 100 NB · 1974
«I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både»
Norsks. 107 NB · 1974
«- lage lister etter eit visst system (alfabet, tal, slag, storleik osv.)»
Norsks. 99 NB · 1980
Alle 201 utdrag
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«I tillegg til den generelle, teoretiske innføringa i studieteknikk vil det bli behov for særskild studierettleiing i norsk.»
✓
Norsk
s. 33 NB · 1976
s. 32 NB · 1992
«Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.»
✓
Norsks. 62 NB · 1976
«kan man gi eksamen en ny form:»
✓
Samfunnsfags. 117 NB · 1974
Alle 956 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Studieteknikk skal kome inn i arbeidet på ein naturleg måte og ikkje vere ein eigen fagdisiplin.»
✓
Norsks. 112 NB · 1986
Alle 20 utdrag
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87
«Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.»
✓
Norsks. 132 NB · 1991
«De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter»
Samfunnsfags. 231 NB · 1991
«Det er på dette konkretiseringsnivået en mest naturlig kan velge bort og velge til fagemner og fagstoff.»
Norsks. 131 NB · 1991
Alle 15 utdrag
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet.»
✓
Samfunnsfag
s. 9 NB · 1996
s. 12 NB · 1994
«Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i nyere historie.»
✓
Histories. 10 NB · 1996
Alle 73 utdrag
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«Elever og lærer skal sammen utarbeide hovedmomenter som er relevante for det arbeidet de velger å arbeide med.»
Norsks. 301 NB · 1996
Alle 7 utdrag
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«Elevene skal ha en standpunktkarakter.»
Historie
«Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.»
Samfunnsfags. POS1-02#vurdering Udir · 2016
«Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen.»
Samfunnsfags. SOK1-01#vurdering Udir · 2006
Alle 66 utdrag
2020Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20
«Muntlig eksamen skal ha forberedelsesdel.»
Samfunnsfag
«Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering: Privatisten skal opp til muntlig eksamen.»
Samfunnsfags. 5 Udir · 2019
«Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i historie ved avslutningen av opplæringen etter vg3.»
Histories. 8 Udir · 2019
Alle 179 utdrag
Særskilte planer

Beslektet