Ferdigheter og arbeidsmåter

EVALUERING

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.✓

Det er det samla inntrykket av elevens arbeid og framgang i faget som skal liggje til grunn for standpunktkarakteren.✓

- norsk skriftlig hovedmål

I. Muntlige bruk av språket

a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

I. Muntlige bruk av språket

Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, nen hvor mange oppgaver sos blir gitt, vil kunne variere.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.✓

Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk.✓

Den øving i ordskifte som elevene får i klassesituasjonen, kan få en utvidet og mer realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframvisning med diskusjon etterpå

Uttaletreninga vil krevje at ein gjennom heile kurset driv mykje med høgtlesing.✓

EVALUERINGA

Munnleg eksamen Kandidaten skal lese opp og omsetje eit stykke frå det pensum han har lese intensivt.

Det må utarbeides lærestoff som er tilpasset ulike kategorier av elever.

SAMFUNNSFAG › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

For fere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs madet være adgang til en viss stofflig differensiering.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den stofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart.

Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… En understreker at ekskursjoner må være godt forberedt for å gi utbytte. I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige or ga nisasjonsf ormer: a individuelt arbeid b gruppearbeid c klasseundervisning i "vanlige* klasser d storklasser. …

Hver elev skal således minst én gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og elevene skal da ha forberedt

Det er viktig i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk fremstilling, muntlig eller skriftlig.

Enkle foredrag

Elevene må også lære å trekke ut det vesentlige i en bred framstilling og gi en sammenhengende muntlig oversikt på grunnlag av en kortfattet systematisk

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en …

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervlsningen I faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for Uke viktig.

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

EVALUERING

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene.

Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,

HJELPEMIDLER

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsningen av arbeidsoppgåver.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater.

SAMFUNNSFAG › EMNEPLAN

… atlas topografiske kart landskapsbilder statistiske tabeller di*graaat*r kar t ogr anwia r Naturgeografi A. …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

Noen av arbeidsoppgavene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større interesse for verdifull lesning,

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen og slik at den kan motivere og fremme læringen.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader …

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

I. Muntlige bruk av språket

4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt, novelle, utdrag).

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i å bruke …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være …

Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en bør beskjeftige seg med.

Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene.

B. Litterære hovedpunkter.

… og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Men det understrekes at det må legges vekt på et globalt og komparativt perspektiv.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

EMNEPLAN

Mot slutten av kurset les ein så dei lengre litterære tekstane.

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig at elevene blir vant til å dokumentere sine svar, heller enn å gi umiddelbare svar som bygger på noe de har lært utenat eller kan gjette seg til.