Lærerens årsplanlegging emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser. | Norsk | s. 8 NB · 1903 |
Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Den litteraturlæsning, der kan naaes med det ringe timetal, som afsættes til oldnorsk, navnlig i realgymnasiet og for de latinlæsende elever, vil dog blive altfor ubetydelig. | Norsk | s. 10 NB · 1903 | ||
Norsk. Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur i oversættelse.» | Norsk | s. 7 NB · 1903 | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | III. Oldnorsk. Den literaturlæsning som kan naaes med det ringe timetal (noget fyldigere paa den sproglig-historiske linje), er selvfølgelig ubetydelig. | Norsk | s. 62 NB |
I. Literaturlæsning. Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser. | Norsk | s. 55 NB | ||
I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Læsningen av det obligatoriske artiumspensum henlegges til 2den og 3dje klasse. | Norsk | s. 57 NB | ||
| 1911 | Middelskolen (1911) | Der vil altid være nogen forskjel i opfatningen av hvor meget man kan række at læse kursorisk. | Norsk | s. 59 NB |
Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen. | Norsk | s. 58 NB | ||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Fra 2nen middelklasse av gjennemgåes mere nøiaktig et pensum som skal legges op til middelskoleeksamen.» | Norsk | s. 8 NB |
Der vil alltid være noen forskjell i opfatningen av hvor meget man kan rekke å lese kursorisk. | Norsk | s. 9 NB | ||
I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. | Norsk | s. 12 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser og ynske dei har, og den aktualiteten som t. | Norsk | s. 29 NB · 1959 |
Klasse II Av litteratur leser en om lag halvparten av eksamenspensumet og ellers så mye som det blir tid til. | Norsk | |||
IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time) Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på. | Norsk | s. 32 NB · 1959 | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | Lesning. Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene. | Norsk | s. 23 NB · 1964 |
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original språkene. | Norsk | s. 79 NB | ||
VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene. | Norsk | s. 88 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EMNEPLAN Mot slutten av kurset les ein så dei lengre litterære tekstane. | Norsk | s. 227 NB · 1974 |
«Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det andre året. » | Norsk | s. 26 (utledet) NB | ||
«Svensk litteratur i original (ca. 20.s.)» | Norsk | s. 32 (utledet) NB | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske diktarane blir representerte, slik at elevane får kontakt både med vår tids skjønnlitteratur og vår litterære arv. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB · 1980 |
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane. | Norsk | s. 300 NB · 1992 |
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane. | Norsk | s. 191 NB · 1992 | ||
| Alle 5 sitater |