Ferdigheter og arbeidsmåter

Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det felles mål eller den felles kompetanse.

Innholdet i allmennfagene kan f.eks. være noe ulikt for handel og kontor og for håndverk og industri.

Forskjellige klasser leser f.eks. ulike litteraturpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver

Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner:

Skolekringkastingsprogrammer, klassesett av tekstheftene og lydbånd med god teknisk kvalitet

HJELPEMIDLER Til undervisningen i morsmål må skolen ha: - Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør øves opp til knytning til foredrag og ger. Dette vil komme til ut på ekskursjoner eller utenfra. å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

Leseøvingene knyttes til kjent stoff av ulikt slag med stigende vanskegrad.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med

Listen er ikke bindende når det gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av årskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver.

Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie. Det innebærer at valgfriheten må

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

233 opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

Elevene må også lære å trekke ut det vesentlige i en bred framstilling og gi en sammenhengende muntlig oversikt på grunnlag av en kortfattet systematisk

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det gir også gode rnuligheter for trening i notatteknikk.

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng

EVALUERING

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (komponent I og II). Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og II, setter de standpunktkarakter i fellesskap. Det gis egen karakter for hvert årskurs.

Tekstgrunnlaget er variert alt etter det som er naturlig i forhold til emnet eller oppgaveformuleringene, idet de enkelte tekstene f. eks. representerer ulike språkfunksjoner eller

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Eksamensoppgåvene bør vesentlig bygge på det stoff som er gjennomgått i 3. klasse.

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål, både når det gjelder emne, bakgrunnsstoff og omfang.

Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

Tolking av litterær tekst

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for …

Argumentasjon og/eller dokumenterende oppgaver

I. Muntlige bruk av språket

årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men vanskegrad, omfang og krav til innhold og form blir nå økt.

B. Litterære hovedpunkter.

… Oversettelse Personlig foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en detaljert list« cver emner og delemner en skal arbeide »ed …

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage …

Det normale skal være at oppgavene skal resultere enten i en skriftlig eller muntlig rapport.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

. - oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Evaluering av sosialøkonomi må ta hensyn til at elevene gjennom tilegnede kunnskaper skal ha ervervet evne til skriftlig og muntlig framstilling av økonomiske resonnementer.

e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

Emner for slike ordskifte velges i samråd med elevene

men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over

øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

Denne arbeidsformen gir elevene trening i å opptre, å delta i debatt og å vurdere andres synspunkter, noe som kan ha stor betydning både i

Elevene skal også lære å presentere resultatet av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen.

Selv ont lærerer, til vanlig leder undervisningen, ø«fr elevene oppmuntres til å bidra aktivt ced foredrag» orienteringer o.l.

Slike øvinger vil det særlig være naturlig å ta opp i første årskurs

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene …

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det

De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen.

EMNEPLAN

Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eitt mål for faget er det at elevane skal lære å lese og skjøne norrønt mål.

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

… ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.