Ferdigheter og arbeidsmåter

B. Litterære hovedpunkter.

… foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en detaljert list« cver emner og delemner en skal arbeide »ed i årskurset …

I. Muntlige bruk av språket

Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler …

I. Muntlige bruk av språket

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

I denne sammenheng er det viktig at elevene lærer seg til å innhente informasjoner fra mange forskjellige kilder.

Dette krever en innføring i riktig notatteknikk, at notatene skal være kortfattede og klart disponert.

B. Litterære hovedpunkter.

… å arbeide bevisst cg planmessig nted arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig …

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Læreren bør gi råd og føre en viss kontroll med notater til hjemmelekser, arbeid i timene, foredrag og gruppearbeid.

En må gjøre et utvalg av emner som en arbeider grundigere med og dekke andre områder med helt summariske oversikter.

Emnelista som er angitt nedenfor er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere

Differensieringen kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.

Det vil si at de er så omfattende at det må gjøres utvalg både for den enkelte klasse som helhet og for den enkelte elev.

I de fleste fag er det rimelig at individuelle interesser i noen grad kan imøtekommes med ulikt stoff.

For det 19. og 20. århundre må de ikke europeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling som bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid.

Når man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en

Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det globale aspekt må tilgodesees roer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.

HJELPEMIDDEL

Særleg dei elevar som skal halde fram med 5-timars kurset, må lære seg å bruke ein systematisk oppbygd grammatikk.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei må skaffe seg ordbok, og få Øving i å slå opp ord.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… syte for at dei andre elevane får eit skikkeleg kunnskapsgrunnlag for 5-timarskurset. Konsekvensen av dette synest å vere at ein ikkje må gape over for mykje. Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt. Arbeidet vert konsentrert om eit tekstutval på 50-60 sider. Ved å arbeide intensivt med desse tekstane, skal elevane få oversyn over hovuddraga i norrøn formlære og nokon …

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

For å prøve denne evna, må ein av og til la elevane få arbeide med tekstar som er ukjende på førehand.

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

Det er viktig at øvingene foregår i mest mulig naturlige situasjoner, og slik at elevene deltar aktivt

Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver

Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

b) - evna til å gi att teksten i ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring.

Planen forutsetter en del gruppearbeid.

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

Det er også behov for egne, større kildesamlinger.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

Samtale (i gruppe eller klasse)

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Arbeidsformer og undervisningsformer I kurset på tre timer i 2. klasse bør undervisningen drives som vanlig klasseundervisning med samtaler mellom lærer og elev om stoffet.

Da dette er en krevende arbeidsform, vil den passe best for de to siste årskurs,

I. Muntlige bruk av språket

4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det andre året.

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

B. Litterære hovedpunkter.

… bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig Dessuten: Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp …