Ferdigheter og arbeidsmåter

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

I praksis vil dette gå føre seg på det viset at desse elevane arbeider sjølvstendig, individuelt eller i grupper, medan læraren underviser dei andre elevane på vanleg måte.

EVALUERING

Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål. Settet bør bestå av oppgaver

- vanlig fri stil av resonnerende art.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

De kan prøves i det stoff som er behandle i løpet av hele kurset, både i 2. og 3. klasse.

I. Muntlige bruk av språket

Det dreier seg her om de same språklige funksjonene som man har arbeidet med x faget, men oppgavetypen stiller store krav til modenhet, oversikt o t analytisk evne.

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

Dessuten må selvsagt kravene til besvarelsenes lengde, innhold og utforming være strengere for hovedmål enn for sidemål.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… gjelde elevens evne til å leggje stoffet greitt fram, eller eventuelt til å gjere seg nytte av det andre elevar legg fram i slike oppgåver. b) Eksamen. Eksamen kan vere skriftleg og/eller munnleg. Skriftleg eksamen med sentralt organisert sensur vil verke karakterstabiliserande og hjelpe til med å gi ei landsgyldig evaluering. Fellessensur av skriftlege arbeid vil tene til rettleiing for …

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning til selvstendig arbeid.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

For den resterende del av pensum vil elevene kunne bli gitt en viss frihet både ved valg av lærestoff og arbeidsmåte.

Dette kan skje ved arbeid med få eller mange faglige emner og ved liten eller stor fordypning innen de enkelte emnene.

Den må heller ikke gå lenger enn at det er mulig å foreta en felles evaluering av elevenes prestasjoner.

Det må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt for dem.

I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.

Ved nivådifferensiering vil en til dels måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad og bredde innen samme klasse eller gruppe.

EVALUERING

Den informasjon som kommer fram ved evalueringen, skal være til nytte for eleven selv ved læringen i fa C et, for læreren ved under visningen og endelig som grunnlag for karaktersetting.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede …

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

I. Muntlige bruk av språket

2, En/ to frie stiler i tradisjonell forstand.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver …

oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.

Under sin analyse av lærestoffet i et fag vil læreren trolig finne at alle elevene må gjennom en del av stoffet, og kanskje også at

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Mange elevgrupper vil få unødige vansker hvis undervisningen for ensidig baseres på lesing av lærebøker, Kunnskapene og ferdighetene elevene tilegner seg ved ren lesing, glemmes ofte fort.

Arbeidet legges opp slik at elevene selv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er bredt og variert i presentasjonsmåte

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

- vanlig fri stil av resonnerende art.

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

ARBEIDSMÅTER

… Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Resultatet av eit slikt arbeid legg elevane fram for samla klasse i skriftleg eller munnleg form.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

ARBEIDSMÅTER

- «*2 - Denne veiledning kan gis dels samlet for faget i begynnelsen av kurset og dels for de enkelte aktiviteter etter hvert som de tas opp i undervisningen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

De må vennes til å analysere og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Dramatisering

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Språklige hovedpunkter I, Muntlig bruk av språket: Utviklingen av elevenes evne til å bruke morsmålet muntlig er en viktig side av faget.

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste.

Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner, historiske, økonomiske og politiske håndbøker, historiske kilde- 03 billedsamlinger, monografier, biografier, memoarer o.l. bør være lett tilgjengelige for elevene.

ARBEIDSMÅTE

♦ 229 * Arbeidet med islandsk vil utvikle vidare evna til å lese systematisk, venje seg til å leggje merke til språklege detaljar og til samanhengen i språket.

b) sammendrag ved en eller flere elever

2. MÅL

… i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer moderne islandsk mål